I juli leverte Rimmereid-utvalget sitt forslag til alternative finanseringsformer for NRK til kulturministeren. Flertallet i utvalget sirklet seg inn på den tyske modellen med lik avgift for alle husstander som en erstatning for dagens lisensordning som er knyttet til en tv-mottaker.

Arbeidet ble ledet av administrerende direktør i det kommunale energiselskapet E-CO, Tore Olaf Rimmereid.

- Tre av fire i utvalget anbefaler den tyske modellen.  Det betyr at husstandene betaler en fast årlig og lik sum i NRK-bidrag. En forutsetning for denne løsningen er at det skjer utenfor statsbudsjettet, slik at man ivaretar NRKs uavhengighet, sa Rimmereid da han leverte over forslagene.

Disse modellene har ekspertene utredet:

  1. Dagens lisensordning (basert på mottaker)
  2. Den danske modellen (utvidelse av dagens ordning basert på flere plattformer)
  3. Den finske modellen (inntektsbasert skatt)
  4. Den tyske modellen (lik avgift for alle husstander)
  5. Finansiering over statsbudsjettet

Les mer: Vil vrake NRK-lisensen - foreslår en ny husstandsavgift

Schibsted og Amedia vil ha husstandsavgift
Nå har forslagene vært ute på høring og tilbakemeldingene fra mediebransjen er tilnærmet unison; det er i hovedsak den tyske modellen med en fast avgift per husstand som samler støtte i Medie-Norge, men enkelte stiller seg i tillegg bak den danske modellen.

- Gitt det mandatet som er lagt til grunn for Rimmereid-utvalgets arbeid, og de premissene som ligger til grunn for mandatet, så mener Schibsted at en husstandsavgift er den beste av de vurderte modellene. Vi støtter altså utvalgets flertall, skriver konsernsjef Didrik Munch i Schibsted Norge.

- Gitt de begrensninger Rimmereidutvalget har operert innenfor, oppfatter Amedia at modellen med «NRK-bidrag» i form av en husstandsavgift framstår som den mest bærekraftige, legitime og framtidsrettede finansieringsmodellen som er blitt vurdert som «finansieringsbidrag til offentlig medievirksomhet», skriver Amedia ved konsernsjef Are Stokstad og direktør for samfunnskontakt Stig Finslo.

Her kan du lese alle høringssvarene.

Fikk kjeft på Stortinget
Modellen som regjeringens ekspertutvalg og nå mediebransjen har landet på, har høstet kritikk på Stortinget. Høyre stiller spørsmål om ordningen vil være rettferdig, mens Fremskrittspartiet kaller det lite nytenkende og en dårlig løsning.

Venstre-leder Trine Skei Grande er også skuffet og kaller modellen usosial og ekstremt gammeldags.

- En slik avgift tar overhodet ikke hensyn til om husstanden består av en alenemor med lav inntekt eller om den er en husstand med flere høye inntekter. En husstand kan bestå av enslige arbeidsledige, kollektiver med mange unge i fullt arbeid eller for den del generasjonsboliger. Det er litt femtitalls å tro at det å «disponere en egen bolig» er en enhetlig størrelse, sa Skei Grande til NTB tidligere i år.

Les mer: Får refs på Stortinget - innrømmer tvil om NRK-forslag

TV 2 avstår fra å svare
TV 2 har ikke levert et høringssvar om NRKs finansiering.

- MBL, der vi er medlem, har levert et høringssvar på dette og håndterer dette, skriver administrerende direktør Olav T. Sandnes i TV 2 i en sms til Kampanje.

Det til tross for at TV 2 leverte omfattende egne svar både da NRK-plakaten var ute på høring i 2014 og da Medietilsynets uttalelse vedrørende NRKs søknad om å opprette en trafikkportal var på høring i 2011.

Heller ikke tv-konkurrentene Discovery eller MTG har funnet det for godt å mene noe om NRKs finansiering.

Mediebedriftenes landsforening (MBL) har levert et høringssvar der de stiller seg bak den tyske og den danske modellen. Det vil si både en husstandsavgift og en plattformnøytral lisensordning.

- En ny finansieringsordningen må innfri kravene om forutsigbarhet, uavhengighet, rettferdighet, ikke-kommerialitet, effektivitet og legitimitet. Med det som forutsetninger peker den danske og tyske modellen seg ut, skriver administrerende direktør Randi Øgrey i MBL i høringssvaret.

Ber regjeringen vente
Felles for flere av svarene er at de mener Rimmereid-utvalget har hatt et for snevert mandat, blant dem Amedia, som ber regjeringen om å vente med å behandle svarene før de kan settes inn i en bredere kontekst.

- Dette betyr etter vårt skjønn i det minste at spørsmålet ikke kan realitetsbehandles før også Mediemangfoldsutvalgets endelige rapport foreligger. Amedia forventer at innstillingen fra Mediemangfoldsutvalget vil inneholde viktige vurderinger og premisser om medienes rammebetingelser, forslag til sikring av mediemangfoldet, og en vurdering av statens samlede incitamenter gitt til norske medier, skriver Amedia.

Også Schibsted, MBL og Altibox mener mandatet har vært for snevert.

- Altibox savner en vurdering av konkurransepolitiske hensyn og virkninger av de alternative modellene, og mener dette bør inngå i en helhetlig vurdering av ny finansieringsordning for NRK.

NRK skriver i sitt høringssvar at de mener både den tyske og den danske modellen er gode alternativer.

- Hvilken av dem som er å foretrekke, vil imidlertidig bero på hvordan den enkelte modell utformes politisk og teknisk i et mer detaljert regelverk, skriver styreleder Birger Magnus og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.

Legger frem melding før jul
Statssekretær Bård Folke Fredriksen i Kulturdepartementet mener svarene gir et godt grunnlag for et videre arbeid med meldingen.

- Vi har fått mange gode innspill i høringen, fra flere av de mest sentrale aktørene i mediebransjen. Det er vi fornøyde med, sier han til Kampanje.

- Flere ber regjeringen vente med å behandle svarene til dere har fått Mediemangfoldsutvalgets rapport. Hva slags løp legger dere opp til?

- Stortinget har bedt regjeringen om å fremme forslag om fremtidig finansiering av NRK innen utgangen av året. Dette følger vi opp, og vi vil legge frem en stortingsmelding før jul om hvordan vi mener NRK bør finansieres i fremtiden.