I dag kom fasiten på Aftenpostens nye kuttplaner. 40 årsverk ryker i redaksjonen. Det utgjør en femtedel av journalistene.
Det informerte sjefredaktør Espen Egil Hansen sine ansatte om på et allmøte torsdag.
Les mer: Kutter 40 årsverk i Aftenposten
- Skulle drukket champagne
Overfor Kampanje understreker Hansen at de lenge har vernet om redaksjonen, og at størstedelen av Aftenpostens totale kutt har kommet andre steder.
- Vi har jobbet med to linjer mer eller mindre permanent siden jeg begynte. Den ene er å drive trykkeri og distribusjon mer optimalt. Det er et viktig premiss for at vi skal klare oss i fremtiden - at vi får til samarbeid med andre mediekonsern og driver de pressene som finnes i Norge riktig for å verne om journalistikken, sier han til Kampanje.
Aftenposten-redaktøren viser til kutt på 890 millioner kroner utenfor redaksjonene i Schibsted Norge siden 2012.
- Den andre linjen er inntektsøkning. Det viktigste vi lykkes med der, er digitale abonnement, som går helt oppsiktsvekkende bra. Egentlig skulle vi ha drukket champagne i dag, men sånn ble det ikke. Grunnen til det er at annonseinntektene faller så bratt, selv om vi lykkes godt med å få flere abonnenter. Det går ikke i hop og kostnadsnivået må ned, sier Hansen.
- Er det bittert å kutte i det som rammer kjerneproduktet aller mest?
- Rent menneskelig sett synes jeg dette er vanskelig, fordi vi snakker om ansatte som vi kjenner og som vi jobber sammen. Men rasjonelt er det riktig. Det vil være feil å ikke gjøre dette, for da går det galt. Jeg tror at i den tiden vi lever i, hvor man har mange medier å forholde seg til, er det også viktig å konsentrere seg om noen færre ting, men med økt kvalitet. Den dreiningen gjør vi nå.
Tidligere i dag skrev Kampanje om de ferske mediebyråtallene som viste at dagspressen som annonsekanal falt 24 prosent så langt.
Les også: «Grusom» utvikling i reklamemarkedet
Verner papiravisen
Det er det digitale produktet som vil rammes av kuttene, ifølge Hansen. Papiravisen vil være tilnærmet lik dagens utgave.
- Vi skal skrive færre saker i det digitale, men samme antall i papiravisen. Jeg tror ikke papirleserne skal merke så mye til dette. Et viktig premiss for å gjøre det er at distribusjonen er i ferd med å løse seg. Før måtte vi ha mange saker for å få folk til å komme til Aftenposten. Nå bygger vi økosystemet og sosiale medier gjør at vi når ut og får oppmerksomhet til de riktige sakene.
- Har dere vurdert å kutte søndagsavisa?
- Nei, det er ingen aktuell problemstilling nå. Vi har vurdert det på den måten at vi hele tiden følger med på lønnsomheten.
- Hva kan du si om året som helhet?
- Journalistisk veldig bra. Medieøkonomien er mer krevende enn den har vært noensinne på mine år i pressen, som begynte i 1995.
- Dere hadde 120 millioner kroner i driftsresultat i 2015. Hvor ille blir det i år?
- Jeg vil ikke si hva det blir i år, men om vi ikke gjør noe nå så styrer vi mot et underskudd kanskje allerede neste år. Det sier noe om fallet på papir.
Kommentér