Det har vært en elendig nyhetsuke for Facebook. De siste dagers avsløringer av hvordan Facebooks egne medarbeidere har nedprioritert nyheter om konservative politikere til fordel for mer liberale nyhetsoppslag, stemmer dårlig med grunnlegger Mark Zuckerbergs idé om at Facebook «skal gjøre verden til et bedre sted å være».
Ifølge Gizmondo og The Guardian, som først omtalte saken, viser det seg i stedet at Facebooks egne «nyhetskuratorer» eller «journalister» styrer hvilke nyheter og temaer som skal vises til sine rundt 1,7 milliarder månedlige brukerne. Med rundt 25 prosent av verdens befolkning inne på sidene sine, må en forvente en større åpenhet og mer ansvarliggjøring fra aktører som Facebook og deres toppsjef Mark Zuckerberg
At mange nå spør seg om ikke Facebook er en trussel mot selve demokratiet og den frie presse er derfor helt legitimt. Avsløringene burde sette en støkk i de fleste som mener at grunnpilarene i et velfungerende demokrati er fri flyt av informasjon og at det legges til rette for et mangfold av medier.
Med over 70 prosent dekning i den norske befolkningen er Facebook blitt den kanskje viktigste plattformen for den nasjonale samtalen vår i dag. Hva tenker selskapet om det?
Reaksjonene har heller ikke latt vente på seg. Blant de som har reagert sterkest her hjemme, er Schibsteds sosiale medier-sjef Ehsan Fadakar, som publiserte et debattinnlegg på det svenske nettstedet Breakit. Fadakar sier man «i USA har begynt å snakke om at Facebook og Google har så store muligheter til å påvirke demokratiet at deres algoritmer bør være offentlig tilgjengelige for alle».
Også Dagbladet-kommentator John Olav Egeland har skrudd på varsellampene når han skriver: «Et demokratisk samfunn må ha et minimum av kontroll over at spredning og utvelgelse av informasjon og meninger foregår bredt, mangfoldig og på en nøytral måte. Det betyr innsikt i de mekanismer som brukes for å velge informasjon, avsendere og mottakere. For å ta en parallell fra urtiden: Postverket skal ikke selv bestemme hvem som skal motta utvalgte brev, blader eller pakker ut fra antatt interesse eller betalingsevne..»
Det kler Facebook dårligere og dårligere ikke å tørre å ta debattene som nå reises rundt et av verdens største og mektigste selskap.
I motsetning til en publisist eller en redaktør som må stå ansvarlig for de valgene en gjør, virker det som om sosiale medier-industrien og tjenestetilbyderne på internett slipper unna. Det finnes ikke noe redaktøransvar eller noen Vær Varsom-plakat på Facebook, og tiden da man slapp unna med ungdommelig sjarme er over. For som John Gapper i Financial Times påpeker; i kraft av sine roller som et av verdens største selskap påligger det både Facebook og de andre teknologigantene et større ansvar i dag enn hva det gjorde bare for noen år siden.
For også Google har fått gjennomgå denne uken med nyheten fra samme avis om at jihadistiske ekstremister ved hjelp av Googles annonseteknologi hadde klart å tjene penger på å vise annonser for store internasjonale brands som Citigroup, IBM og Microsoft på en nettside som viste frem halshugging og henging av mennesker.
Denne uken har vi med andre ord fått noen alvorlige påminnelser om hvilken kraft de amerikanske teknologigantene har til påvirke millioner av liv når de lanserer nye tjenester eller skrur på algoritmer som bestemmer hvordan informasjon og reklame flyter rundt i et stadig mer globalisert mediemarked.
Men det er blitt avfyrt flere skuddsalver i retning Facebook denne uken og igjen var det Norges fremste Facebook- og Google-kritiker, Ole Jacob Sunde, som var regissør og hovedperson. Som styreleder av Stiftelsen Tinius, den største eieren i Schibsted-konsernet, har han tidligere kalt selskaper som Facebook og Google både for «digitale nullskatteytere» og anklaget de to gigantene for å stikke avgårde med medienes annonseinntekter uten selv å produsere så mye som et journalistisk komma.
Torsdag denne uken kunne han i forbindelse med presentasjonen av sin årsrapport med tittelen «Future Platforms for Independent Journalism» advare om at hele prinsippet om nettnøytralitet er i fare. «Det er skremmende», sa Sunde som også er styreleder i Schibsted. Han mener å se en strategisk manøvrering i Facebook mot å bli en «gatekeeper» på nettet i for eksempel nye markeder som India.
Et annet eksempel Schibsted-toppen trakk frem og som ligger langt nærmere oss geografisk, var blant annet hvordan Telias mobilkunder gis gratis surftetid på Facebook og at Google i det minste synes å jobbe for et mer åpent interntett. Facebook på sin side, mener Sunde, jobber for å lukke brukerne inne i sitt eget økosystem og det er et økosystem som bare blir mektigere og mektigere. For nå er det ikke lenger bare Facebook, også avleggerne Instagram, Messenger og WhatsApp har brukertall store nok til å bli potensielt «nye» Facebook'er.
Det er også verdt å registrere at de to selskapene, Facebook og Google, synes å møte kritikken som kommer på ulik måte. For ett år siden på Nordiske Mediedager okket en samlet norsk mediebransje seg over hvor tøff og urettferdig kampen om annonsekronene har blitt i møte med de amerikanske annonsegigantene som i år ligger an til å kapre hele fire milliarder kroner fra det digitale annonsemarkedet i Norge på drøye 7,5 milliarder kroner (over 50 prosent).
I år gikk derfor Google «all in» på den norske mediekonferansen og stilte med sin europasjef Matt Brittin i det som minnet mer og mer om en liten sjarmoffensiv overfor bransje og politikere. Brittin tok også på ny turen til Norge for å snakke på toppmøtet til Siftelsen Tinius og som han selv sa til Kampanje i etterkant «delvis for å høre på spørsmålene og utfordringene og noen ganger for å få frem vår side av historien.»
Google var i hvertfall med på å ta debatten slik de også gjorde for aller første gang på Kampanjes store mediekonferanse «Media Business» for to år siden da konfrontasjonsnivået mellom de nasjonale aktørene og de globale gigantene for alvor skjøt fart. Google-sjef Jan Grøbech holdt et flammende innlegg i motsetning til Facebooks foredrag om kanalens fortreffelighet som annonsekanal. Men det kler Facebook dårligere og dårligere ikke å tørre å ta debattene og svare på spørsmålene som nå reises rundt et av verdens største og mektigste selskap. Den som strekker seg mot solen må tåle lyset.
Larmende taushet fra et selskap som bare i Norge nærmer seg 3,5 millioner brukere i Norge og omsetter for 1,5 milliard kroner, er skremmende når store demokratispørsmål reises og flere og flere stiller seg spørsmålet om Facebook i det hele tatt er i nærheten av å oppfylle noen av våre viktigste demokratiske idealer. Ja, det er faktisk skremmende.
Kommentér