Det mange spurte seg om da kulturminister Linda Hofstad Helleland onsdag i forrige uke la frem en utlysning til en ny midlertidig avtale for kommersiell kringkasting var hvorfor i all verden skal TV 2 søke på dette?

Les også: Regjeringen fjerner TV 2-krav i ny avtale

Det er et godt spørsmål, for i utlysningsteksten var det få gulerøtter og mange forpliktelser. Det kommer derfor til å sitte langt inne for TV 2 å påta seg disse forpliktelsene uten andre privilegier enn verdien som ligger i stempelet «offentlig godkjent» allmennkringkaster og forhandlingsposisjonen det gir neste gang en mer permanent avtale skal inngås med staten. Utover det er det lite. Faren for at TV 2 hopper av som kommersiell allmennkringkaster og flytter fra Bergen er dermed overhengende og høyst reell. Gjør kanalen det, kommer aldri TV 2 tilbake til Bergen igjen.

I utlysningen regjeringen kom med sist uke var mye som forventet, men det var også noen overraskelser. Regjeringen endte opp med å slakke på noen av kravene om daglige og ukentlige barne- og ungdomsprogrammer uten at mange andre enn Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande reagerte (ikke særlig overbevisende). At de også avviklet støtteordningen til det norske filmfond var heller ingen bombe. Ikke har det hatt særlig betydning heller – og i hvert fall ikke for TV 2. I dag snakker vi om drøye ti millioner kroner i kostnader knyttet til disse forpliktelsene og det er lite å friste TV 2 med på den tid der kanalen står overfor sin største kuttprosess på nesten 25 år når kanalen skal spare 350 millioner kroner frem til 2020.

Mer overraskende er lengden regjeringen legger opp til. Utlysningen viser at regjeringen ønsker seg en avtale på tre år for den som skulle være fristet til å søke, og det er etter vårt skjønn lenge dersom dette er en avtale av midlertidig karakter. Avtalene TV 2 har hatt med Staten opp gjennom årene har nemlig blitt stadig kortere. Det startet med ti år, så har man gått gradvis ned til fem års varighet.  Nå skal man altså søke på en midlertidig avtale i et marked der det eneste som er sikkert er at tre år er en liten evighet. For tre år siden hadde vi knapt hørt om Netflix. Hva som venter om tre år er det knapt noen forunt å vite?

TV 2-sjefen har ikke lyktes med sitt hovedmål om å få 100 millioner kroner pluss i statlige penger for å levere nyheter fra Bergen.

Sammenlignet med tidligere var det også svært lite å rope hurra for i den nye avtaleteksten hva gjelder privilegier. Sist lå det i potten flere hundre millioner kroner i økt distribusjonsinntekter og tidligere har det nasjonale reklamemonopolet til TV 2 gitt kanalen muligheten til både å ta ut høyere reklamepriser og tiltrekke seg helt andre annonsører enn konkurrentene gjennom dekningsfordelen. Når det i dag tilbys smuler til sammenligning, er det lett å skjønne at ingen i TV 2 vil være spesielt happy med en treårsavtale uten at kanalen får det TV 2-sjef Olav T. Sandnes sikler på aller mest: En kompensasjon i form av penger fra Staten for den merkostnaden kanalen hevder det er å produsere nyheter og ha en redaksjon i Bergen, anslått til flere hundre millioner. Bare merkostnaden ved å ha et hovedkontor i Bergen sammen med Oslo-kontoret er på opp mot 100 millioner kroner.

Men i denne avtalerunden har ikke TV 2-ledelsen klart å overbevise politikerne. TV 2-sjefen har ikke lykkes med sitt hovedmål om å få 100 millioner kroner pluss i statlige penger for å levere nyheter fra Bergen.

For la det ikke være noen tvil om at politikerne ønsker seg et sterkt mediemiljø i Bergen som et alternativ til en Oslo-dominert medieindustri og som et alternativ til NRK. Hele Stortinget, kanskje med unntak av Fremskrittspartiet, ønsker seg det. TV 2s tilstedeværelse i Bergen har også vært viktig både distriktspolitisk og næringspolitisk for regionen og ikke minst for bergenserne selv som har levd kontinuerlig med et mindreverdighetskompleks når det gjelder frykten for at TV 2 skal flytte fra Bergen.

Regjeringspartiene og mediepolitikerne driver derfor et høyt politisk spill og særlig det største partiet Høyre når det nå tilbyr en avtale som TV 2 fort kan takke nei til. Innsparingene og en altfor lang midlertidig avtale i TV 2s øyne, viser faren for at det skal skje er høyst reell.

Prinsipielt mener vi det er en uting at private mediehus mottar penger fra Staten.

Vi tror TV 2-sjefen allerede mandag morgen begynner å regne på hva det koster å komme seg ut av det langvarige leieforholdet i prestisjeprosjektet Media City og hva kanalen sparer på å hoppe av som kommersiell allmennkringkaster og samle TV 2 under ett tak i Oslo. Da vil det også være langt mindre komplisert å flagge ut nisjekanalene som TV 2 Zebra, og for ikke å snakke om fotballkanalen TV 2 Premier League, til London. På den måten tar TV 2 del i det stadig mer attraktive markedet for bettingreklame.

For Høyre og næringsminister Monica Mæland, som tidligere var byrådsleder i Bergen, vil det være et nederlag av dimensjoner. Mælands prestisjeprosjekt Media City vil nærmest rakne og Høyre vil få skylden da dette skjer på Høyres vakt. Veien tilbake til byrådsmakt i Bergen vil i tillegg bli ekstremt lang for et parti som måtte se Bergen glippe til Arbeiderpartiet ved siste lokalvalg.

Denne gangen klarte ikke Sandnes og resten av TV 2-ledelsen å spille på den latente frykten som ligger i at TV 2 flytter fra Bergen og på den måten få kompensasjonen den ønsker.

Burde kulturministeren vist et større mot ved å tilby den kommersielle allmennkringkasteren en form kompensasjon allerede nå? At det politisk, juridisk og økonomisk er forståelig. Men offentlig sektor gjør allerede innkjøp for godt over 350 milliarder kroner årlig, så hvor komplisert er det å lyse ut en avtale der staten ber om tilbud på produksjon av nyheter utenfor Oslo? Fire år burde det i hvert fall ikke ta.

Prinsipielt mener vi det er en uting at private mediehus mottar penger fra Staten. Like ille er det at offentlig finansierte NRK gis anledning til å hente inn kommersielle sponsorinntekter. Men av og til skal en ikke ha strengere prinsipper enn at de ikke kan brytes av og til. Så hvis prisen for å få nyttårskonserter fra Wien, hundeløp fra Finnmark og en fortsatt tilstedeværelse av TV 2 i Bergen i et stadig mer globalisert mediemarked, er kanskje en flytende grense på 100 millioner kroner i både offentlig (NRK) og privat (TV 2) retning til å leve med.

Dersom døren for kommersiell allmennkringkasting, slik vi kjenner den i dag, gjennom det tilbudet TV 2 har levert de siste 25 årene ikke skal lukkes helt, tror vi politikerne må gi mer ved døren enn det som har kommet frem så langt. Samtidig kan vi garantere at TV 2 i en eventuell søknad kommer til å stille noen nye krav for å ikle seg rollen som fortsatt kommersiell kringkaster med tilholdssted i Bergen.