Sparebankstiftelsen DNB kjøpte i februar mediekonsernet Amedia for 395 millioner kroner fra LO, Telenor og Fritt Ord. Selgerne var ikke fornøyde med prisen, og mot slutten av forhandlingene var avstanden mellom partene så stor at det ble lagt inn noen helt spesielle opsjonselementer for å bygge bro mellom partene, ifølge Dagens Næringsliv.

Den ene opsjonspakken omfatter Nettavisen, som i dag er eid 50/50 av Amedia og Egmont, og Budstikka, der Amedia eier 31,5 prosent. I den andre pakken ligger NTB (Amedia eier 43,1 prosent), Hamar Arbeiderblad (21,5 prosent), Gudbrandsdølen Dagningen (40 prosent) og andre selskaper.

Administrerende direktør André Støylen i Sparebankstiftelsen DNB bekreftet dette overfor Kampanje i februar:

- Som en del av forhandlingene var de ikke helt fornøyd med det vi var villig til å betale for tilknyttede selskaper. I stedet for at vi skal betale mer for dem endte vi opp med en opsjon om at de kan hente dem ut igjen. Det vil være for at de har funnet andre kjøpere til dem, jeg ser ikke for meg at Telenor og LO skal sitte og eie disse selskapene. Det har de seks måneder til å gjøre, så får vi se hva som skjer, sa Støylen til Kampanje

Les hele Kampanjes sak: Nettavisen kan komme i spill etter Amedia-salg

Han sier til DN at  det nå pågår omfattende sonderinger for å se om det finnes kjøpere som er villige til å betale mer enn stiftelsen ville legge på bordet.

LO og Telenor har frist til 22. august med å utøve én eller begge opsjoner, altså seks måneder etter at salgsavtalen ble inngått. De ønsket ikke å kommentere saken overfor avisen tirsdag.