Det er ikke bare i Norge debatten om finansieringen av allmennkringkastingen raser. Også i England, Danmark og Sverige pågår det lignende debatter og aldri har det vel vært en større oppmerksomhet om hvordan vi skal finansiere stor kringkastingsselskaper som BBC, DR, SVT og NRK enn akkurat nå.
En av dem som følger aktivt med og deltar i de store diskusjonene om public service-kanalene er tidligere TV4-sjef, Jan Scherman.
Scherman, som i dag jobber for Schibsted og Aftonbladets tv-satsing, men er på vei over i en konsulenttilværelse, er krystallklar på at man nå må rydde opp i det han kaller en uheldig «blandingsøkonomi» der de offentlige kringkasterne gis mulighet til å hente inn kommersielle inntekter gjennom for eksempel sponsing.
- Den statlige allmennkringkasteren skal være 100 prosent finansiert av statlige midler og politikernes eneste oppgave skal være å sørge for å skape gode og trygge økonomiske forutsetninger for public service. Men public service skal ikke gis mulighet til å hente inn andre inntekter. Det skal være forbudt med kommersielle inntekter for statlige kringkastere, sier Scherman.
Les også: Åpner for å vrake tv-lisensen og innføre NRK-skatt
Samtidig mener Scherman at private kringkastere må rendyrkes som kommersielle aktører.
- Private medieselskap som TV4 eller TV 2 skal finansieres utelukkende med kommersielle inntekter og ikke av offentlige midler, sier han.
- Byr meg i mot
I forrige uke skrev den tidligere tv-toppen derfor en kronikk i svenske Aftonbladet under tittelen «Gjerrige mediegiganter». Der tok han et kraftig oppgjør med de private mediekonsernene Bonnier, MTG og Schibsted som nå foreslår å opprette et nytt public service-fond, der private aktører som dem selv kan søke om penger til å lage public service-innhold.
- Når selskaper som Schibsted, MTG og Bonnier som tjener opp mot en milliard kroner banker på døren til Staten for å tigge penger, ja så grenser det til motbydelige. Skal vi synes synd på kapitalistene som ikke tjener nok penger, spør Scherman som akkurat nå er i USA for å besøke flere av de største amerikanske mediekonsernene.
Han viser i stedet til at det i dag allerede finnes et fond der medieselskapene og kringkasterne kan søke støtte.
- Det finnes et nordisk tv-fond der alle som vil kan søke penger. Public service-kringkasterne kan søke og de private kan søke. That’s enough, sier han.
Et alternativ i tillegg er ifølge Scherman at mediegigantene kan opprette sine egne public service-fond for produsere journalistikk som faller inn under public service-definisjonen.
- Det er ikke slik at Bonnier, MTG, Schibsted og Egmont er så fattige. De tjener alle flere hundre millioner kroner og hvis det er slik at de vil lage public service-innhold så kan de jo avsette penger i noen egne fond, sier han.
Jan Scherman, som i nesten hele sitt yrkesaktive liv har jobbet med public service-kanaler i Sverige, først 20 år i SVT og deretter 20 år i TV4, mener de private medieselskapenes forsøk på å få et sugerør ned i statskassen «grenser til det motbydelige».
Minner om «trusler» og «utpressing»
Scherman mener det går noen klare paralleller mellom den svenske og den norske debatten, som han kaller «mer intensiv» enn den svenske. Men noen stor støtte til TV 2 klarer ikke Scherman å komme opp med.
- Med all respekt for den norske situasjonen, så er den nesten like ille. Vi snakker jo om trusler og utpressing når TV 2 og Egmont sier at dersom man ikke får penger fra Staten så legger man ned kontoret i Bergen, sier han.
Scherman sier han derfor er «veldig overrasket» over hvordan sin tidligere konkurrent på det nordiske tv-markedet, men også mangeårig samarbeidspartner, TV 2, nå oppfører seg. Selv om Bonnier og Scherman forsøkte å etablere seg på det norske tv-markedet med TV4, kjempet i Scherman i mange år side om side med TV 2 om de mest attraktive sportsrettighetene og store Hollywood-avtalene på det nordiske mediemarkedet – og da gjerne i konkurranse med MTG og den tidligere Discovery-eieren SBS Broadcasting. Scherman forsøkte også i sin tid å få med Egmont på å lage et felles nordisk tv-konsortium bestående av alle de fire kommersielle kringkasterne TV4, TV 2, danske TV2 og MTV3 i Finland. Nå har han lite sympati for sine tidligere konkurrenter og samarbeidspartnere.
- Slik jeg leser den norske debatten, vil TV 2 ha betalt for å være i Bergen og lage nyheter. Men det skal eieren Egmont ha råd til. Men skal ikke tigge om statlige penger for å drive med journalistikk, sier Scherman.
TV 2-sjef Olav T. Sandnes har flere ganger understreket at «det foreligger betydelige forpliktelser knyttet til allmennkringkasting» og at det må følge en «motytelse for de merkostnadene som følger av disse forpliktelsene» fra statens side. Scherman mener det konkurranserettslig vil være vanskelig å få igjennom at private aktører gis offentlige penger.
Les også: - TV 2 opplever et mye mer krevende marked enn tidligere
- Det skaper en forvrengt og farlig situasjon på mediemarkedet om en privat aktør kan forhandle seg frem til privilegier i form av statsstøtte. Det lukter veldig av statsstøtte som er ulovlig, sier han.
Bruker 500 millioner på nyheter
TV 2 bruker i dag opp mot en halv milliard kroner på sin nyhetsproduksjon og senest på den store journalistkonferansen Skup hevdet nyhetsredaktør i TV 2, Jan Ove Årsæther, at omfanget av nyheter på TV 2 kan bli mindre dersom man ikke får til en avtale med staten. TV 2-sjef Olav Sandnes har imidlertid gått enda lengre og nærmest uttalt at TV 2 kan komme til å legge ned hele nyhetsproduksjonen dersom TV 2 ikke blir kompensert for nyhetene og lokaliseringen i Bergen.
TV 2 leverte i 2015 et solid overskudd på nesten 400 millioner kroner i, men TV 2-sjefen selv mener tiden med de store overskuddene er over som en følge av konkurransen fra globale aktører som Facebook og Google og «sterkere konkurranse fra globale tv-aktører som Discovery» noe som innebærer økte kostnader på sentrale sportsrettigheter.
Egmonts konsernsjef Steffen Kragh kunne i forbindelse med den samme resultatfremleggelsen fortelle Kampanje at kanalen ikke tjener penger på sin nyhetsproduksjon. Ikke noe av det biter på Scherman.
Les også: TV 2-overskudd på 382 millioner kroner
Les også: - Ikke noe overskudd på TV 2-nyheter
- Jeg har vanskelig for å se at det private mediemarkedet er under så stort press at man ikke skal ha råd til å drive med seriøs kvalitetsjournalistik, sier han.
- Men vil det være mulig å tjene penger på nyheter og public service i fremtiden?
- Ja. De flest av oss etterspør nyheter og kritisk undersøkende journalistisk pakket sammen med brede familieprogrammer og underholdning og med nye digitale plattformer er det også mulig å pakketere nyhetene online og lage gode forretninger på det, sier Scherman.
Avlegs tv-modell
Den svenske allmennkringkastermodellen har som Norge bygd på den britiske modellen, der man som motsats til den offentlige kringkasteren BBC, etablerte en privat allmennkringkaster med programforpliktelser.
De private aktørene som ITV, TV4 og TV 2 i Norge, fikk et privilegium i form av nasjonale reklame-tv-monopoler, men med det lukrative privilegiet fulgte også forpliktelse i form av å levere public service-innhold som nyheter og aktualitet og i noen tilfeller måtte man også betale en konsesjonsavgift eller som i Norge legge hovedkontoret utenfor hovedstaden.
Scherman mener det er en ordning som tilhører fortiden og at de private allmennkringkasterne nå må klare seg selv.
- Tiden med private allmennkringkastere som nøt godt av reklame-tv-monopol og must carry-regler er over. Those days are gone, sier Scherman.
Kommentér