Onsdag kveld fikk menneskene bak kamera og i kulissene sin heder og ære da Gullrutens fagpris ble delt ut på Chat Noir i Oslo. Fagprisene deles ut drøye to uker før tv-prisen går av stabelen i Bergen.

Les mer: NRK gjorde rent bord på Gullrutens fagpris

Kveldens kanskje mest prestisjetunge pris - fagæresprisen - gikk til serieskaper, regissør og manusforfatter Jarl Emsell Larsen, som står bak flere av Norges største seriesuksesser, inkludert «Øyevitne», «Kodenavn Hunter» og «Svarte penger - hvite løgner». 

- Gullrutens æresfagpris 2016 går til en beundret ringrev som i en årrekke har levert resultater på et skyhøyt nivå. Prisvinneren har i tillegg løftet fram kollegaer, undervist nye talenter og bidratt til rekruttering til faget. Med sine produksjoner har prisvinneren vunnet både Gullruter og Amandastatuetter flere ganger, heter det i juryens begrunnelse.

- Gjennom 30 år har han vært en pionér innen norsk tv-drama og spesielt for den spesielle krimsjangeren, Nordic Noir. Han har skrevet og regissert tv-serier som «Kodenavn Hunter», «Svarte penger – hvite løgner», «Fox Grønland og «Offshore».  

Æresprisvinneren fikk utdelt prisen av Ane Dahl Torp, som spilte en av hovedrollene i «Kodenavn Hunter».

- Jeg ble lurt litt og tenkte at jeg for én gangs skyld bare kunne komme for å slappe av og se showet. Da Ane Dahl Torp kom opp på scenen for å dele ut æresprisen, begynte jeg å få en mistanke. Det var en brå og voldsom opplevelse å plutselig stå der og få en ærespris, sier han til Kampanje.

- Hva betyr det for deg å få en sånn pris?

- Det betyr vel først og fremst at jeg opplever en faglig anerkjennelse over en ganske lang periode. Jeg begynte jo i bransjen i 1976.

Krimkarrieren skjøt fart på 2000-tallet, og skjedde «litt tilfeldig», ifølge Larsen.

- Det begynte med «Fox Grønland», som jeg var invitert med på å være med å skape. «Svarte penger - hvite løgner» var basert på en idé jeg og Ulf Breistrand hadde begynt på ti år tidligere. Det var tenkt som et drama med et krimplott i bunnen. Så har det bare blitt mer krim, fordi det virker som det har vært et enormt behov for krim, og det er det fortsatt. 

Larsens siste krimserie, «Øyevitne», ble sendt på NRK høsten 2014, og spilles nå inn i en ny, amerikansk versjon der Larsen er involvert som produsent.

- Det betyr først og fremst at jeg har et ord med i laget i adapsjonen. Jeg har hatt en del Skype-møter med Adi Hasak, som er showrunner og som brenner for dette. Det blir på mange måter noe veldig annerledes og samtidig veldig likt. De bygger den ut til en full sesong med ti episoder, mens den her var på seks episoder. Det blir litt mer action og bygd litt annerledes, men historien er den samme.

- Hvilke historier liker du å fortelle?

- Jeg er mest opptatt av nærhet til karakterene og deres indre liv. «Øyevitne» starter med en sterk og voldsom situasjon, og så springer det mange linjer ut fra den, og alle karakterer er enten berørt eller involvert av hendelsen. De handler ut fra sitt ståsted og sin situasjon. Derfor blir karakterdramaet det aller viktigste.

I tillegg til å overse den amerikanske nyinnspillingen av «Øyevitne», jobber Larsen nå med å lage tv av Jon Michelets bøker om krigsseilerne.

- Det blir ikke krim, men er en veldig interessant epoke av Norges sjøfartshistorie. Jeg tilhører nok den siste generasjonen som har opplevd en tid der det knapt var noen som ikke kjente noen eller hadde familie som var på sjøen. Det er kort tid siden historisk sett. Ikke bare det, men hele krigsseilernes innsats under andre verdenskrig med å forsyne England med krigsmateriell, flybensin og mat, var enorm. Det var et lotterispill med livet til de grader. Det blir spenning nok.