Bernt Olufsen takker for seg i Schibsted-konsernet, hvor han har vært redaktør siden han gikk av som sjefredaktør i VG i januar 2011. Han har blant annet vært styreleder i Polaris Media, hvor Schibsted er største eier, siden 2013.
- Jeg håper å kunne fortsette som styreleder i Polaris Media. Det er det opp til eierne å avgjøre på generalforsamlingen. Mine verv i Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende avsluttes, sier Olufsen til Kampanje.
Legger nye planer nå
- Hva skal du drive med nå, bortsett fra å være styreleder i Polaris?
- Jeg skal prøve å finne en fornuftig balanse mellom det å ha mer fri og samtidig skrive mer og jobbe med redaksjonell kvalitet og etikk. Jeg fortsetter også i stiftelsen Ethical Journalism Network i London. Det kan også hende at jeg tar noen mentor-oppdrag i Sørøst-Asia.Jeg har fått en forespørsel fra WAN om å være mentor for medieledere der borte, forteller Olufsen.
Selv om Olufsen har hatt flere viktige styreverv i mediekonsernet de siste fem årene, er det VG-tiden som i stor grad preger hans lange mediekarriere.
Under Olufsens over 17 år lange regjeringstid ga VG sin eier Schibsted et resultat før skatt på til sammen 5,4 milliarder kroner. Samtidig falt avisens opplag med 40 prosent etter å ha nådd rekordhøyder i 2002. I Olufsens sjefsperiode inntok også VG Nett posisjonen som landets suverent største nettavis.
Les også: Pedersen: - Ingen enkel oppgave
Les også: Tjente fem milliarder - tapte 40 prosent av opplaget
- Utrolig mange høydepunkter
- Det har vært utrolig mange høydepunkter i min 32 år lange karriere i VG, de sju årene som nyhetsredaktør og de 17 årene som sjefredaktør. Den historiske opplagstoppen med over 390.000 eksemplarer i snitt for 2002 var ikke så verst. Jeg husker med stolthet da VGs politiske avdeling fikk Den store Journalistprisen i 1996 og da VG flere år senere kunne notere seg som den mestvinnende redaksjon i SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse). Redaksjonen lykkes i arbeidet med å forene populær løssalgsjournalistikk, høy presseetisk standard og avslørende nyhetsjournalistikk av høy kvalitet, sier Olufsen til Kampanje.
Les også: - Ubestridt ener på toppen av VG
Les også: - Han var den beste
Alle store og små fotballelskere husker hvor de var da Kjetil Rekdal sendte Norge til himmels under VM-kampen mot Brasil i 1998. Da kunne Olufsen og hans tabloidmakere i Akersgata 55 koste på seg et glis.
- Da Norge slo Brasil under fotball-VM på selveste VGs fødselsdag i 1998 nådde opplaget fantastiske høyder: 514.000 solgte eksemplarer på en onsdag, forteller Olufsen.
- Et høydepunkt i karrieren var også utgivelsen av VGs sportsbilag – Norges ledende sportsavis – fra 2005, legger han til.
- Revolusjonerende for VG
Det var det året VG brøt med strategien om avis på én rygg og begynte å satse tungt på bilag som VG Helg og det daglige rosa sportsbilaget. Men det som virkelig satte spor etter seg i norsk presses historie, var formatskiftet for over 50 år siden.
- Introduksjonen av tabloidformatet i 1963 ble revolusjonerende for VGs utvikling. Utbyggingen av et riksdekkende nett av lokalredaksjoner ble en helt nødvendig satsing for å etablere VG som riksmedium, sier Olufsen.
Inntoget på nettet ble også en markant skifte for VG.
- Den helhjertede satsingen på internett fra 1995 tillot en høy grad av kanibalisering på papiravisens innhold og bragte VG til langt over to millioner daglige brukere, en enestående posisjon i dagens mediemarked.
Les også: VG lanserer helgebilaget VG Helg - vil vinne kampen om helgeleserne
Les også: VG utgir daglig sportsbilag
- Medie-Norge i nattsvart tordenvær
VG møtte noe som kan minne om en vegg i 2015. Digitalinntektene falt med 16 prosent - og det svir i en tid med vedvarende fall for papiravisen. Olufsen tror VG, som fylte 70 år i fjor, kommer seg helskinnet gjennom transformasjonen, tross tøffe tak.
- Hvis man kan ane mørke skyer i horisonten for VG, må resten av Medie-Norge befinne seg i nattsvart tordenvær. De siste 45 årene har avisens ansatte stått for en verdiskaping som savner sidestykke i norsk mediehistorie. Det har vært utrolig morsomt å være med på denne reisen, selv om alle norske medier nå møter store utfordringer fra internasjonale giganter som Facebook og Google. Papiravisen er på vei inn i solnedgangen, men det ligner ikke VG-folk å legge seg i dødens posisjon. Der i gården liker man nemlig konkurranse, sier Olufsen.
Han arbeidet som journalist i Adresseavisen i hjembyen Trondheim fra 1975 til 1979. I årene 1979 til 1989 var han politisk journalist, redaksjonssekretær og redaksjonssjef i VG, så redaktør i fem år før han ble sjefredaktør i 1993.
Bernt Olufsen (nummer to fra høyre) ble ny ansvarlig redaktør i VG i 1993. Her sammen med Einar Hanseid (t.v), Schibsted-sjef Kjell Aamot og Olav Versto. I bakgrunnen Aslak Ona, daværende administrerende direktør i VG. Foto: VG.
Kommentér