Ni år etter at stormen rundt Media Norge og avisfusjoner raste som verst, kan Schibsteds fire abonnementsaviser bli slått sammen til et selskap. Det er mediehusene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen som kan bli fusjonert. For bare få år siden ville planene utløst ramaskrik blant mange ansatte i mediehusene. Men papiriravisenes kraftige annonsefall og for svak digitalvekst tærer på økonomien og kreftene i Schibsteds abonnementsaviser. Særlig hardt rammet er Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Runde på runde med kutt og nedbemanning har også gjort mange mykere i kantene.

Etter det Kampanje erfarer kan en fusjon bli banket gjennom allerede før jul. En prosjektgruppe skal legge frem sin utredning for Schibsted Norge-styret onsdag. Da som en orienteringssak. Så skal fusjonsplanene opp på bordet til Schibsted-styret torsdag, før styrene i de fire abonnementsavisene tar stilling til saken neste uke. Da blir det også allmøter og andre formelle prosesser.

Og da kan en mediehistorisk fusjon på et eller annet nivå være et faktum, rett før jula ringes inn.

Les også: Schibsted stokker om på sjefskortene

Les også: - Både Finn, Blocket og Leboncoin er unicorns

Har vurdert flere modeller
- Jeg har denne høsten ledet et prosjekt som vurderer ulike modeller for tettere samarbeid mellom mediehusene. Arbeidet pågår fortsatt, og vi kommuniserer dette når det er klart, sier Siv Juvik Tveitnes, administrerende direktør i Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, til Kampanje.

Tveitnes leder prosjektgruppen som utreder storfusjonen. I gruppen sitter også sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen, redaktør Einar Hålien i Schibsted Norge, og Tor Jacobsen, direktør for lesermarkedet i Aftenposten. Også tillitsvalgte er representert i gruppen.

Etter det Kampanje erfarer har gruppen sett på ulike modeller for en sammenslåing. Grovt sett kan modellene beskrives slik:

1. Slå sammen alt. Altså full sammenslåing av regionavisene.

2. Slå sammen redaksjonelt, ikke de kommersielle enhetene (annonse, lesermarked, utvikling).

3. Slå sammen de kommersielle, ikke de redaksjonelle.

Les også: Schibsteds mektigste mann: - Facebook og Google er så sterke at de truer journalistikken

Les også: Tror Schibsted gir seg som aviseier

- Forretningsmodellen er under sterkt press
Tveitnes bekrefter overfor Kampanje at prosjektgruppen har diskutert flere modeller for en mulig fusjon:

- Ja, vi har vurdert flere ulike modeller, men jeg vil ikke gå mer i detalj på det nå, sier hun.

Hun forteller at det er tøffere konkurranse og kraftig press på mediehusenes forretningsmodell som er årsaken til at de vurderer fusjon.

- Mediehusene er i stor endring, forretningsmodellen vår er under sterkt press og veksten av de digitale inntektene våre er for svak. Vi trenger virkelig å gire opp den digitale produktutviklingen vår, og det mener vi at vi gjør best sammen. Hvordan det skal gjøres kan det være ulike modeller for. Vi har like verdikjeder og står i de samme utfordringene. Motivasjonen for å jobbe tettere er drevet av et sterkt behov for økt innovasjon- og endringstakt, sier Tveitnes til Kampanje. 

- Bruker for mye tid på interne prosesser
- Hva er svakhetene med dagens modell der alle mediehusene ligger under Schibsted Norge?

- Det er ingen svakhet at mediehusene ligger under Schibsted Norge, det er en styrke at vi er en del av Norges og kanskje verdens ledende mediekonsern, Schibsted. Men i dagens modell bruker vi for mye tid på interne prosesser og kjemper for egne bunnlinjer i de ulike selskapene. En eventuell ny modell må sikre at vi bruker tiden ute i markedet og på det som skaper verdi for leserne og annonsørene våre, understreker Tveitnes.

- Svovelpredikantene gjenoppstår
Stadige runder med nedbemanning har skapt stor misnøye og frustrasjon blant ansatte i mediehusene de siste årene.

- Avisbransjen går til helvete. Ingen aner hvordan de skal tjene penger. Google og Facebook stikker av med en stadig større andel av annonseinntektene. Journalistikken lider. Kutt og nedbemanning er hverdagskost. Nettavisene fylles opp med lettvint underholdning og billig fjas. Alle teller klikk, som om det er en målestokk på vesentlighet og kvalitet. Og alle innser at det motsatte ofte er tilfelle, skrev journalist og fotograf Jarle Aasland i et innlegg på Kampanje.com i forrige uke. Et innlegg som tidligere sjefredaktør i VG og nåværende Schibsted-redaktør Bernt Olufsen kommenterer i sin faste spalte i VG og på sin blogg om medier denne uken. Under tittelen «Når enden er nær» skriver Olufsen:

- Svovelpredikantene gjenoppstår i norske mediehus som befinner seg i helvetes forgård. Avisene trues med helvetes ild og evige pinsler hvis ikke grådige eiere kastes på dør og erstattes av fromme stiftelser eller statsstøtte.

Les mer: - Avisbransjen går til helvete

Det er åpenbart delte meninger om mediehusene er på kanten av stupet. Men det er ubestridt at papiravisene krymper og at digitalinntektene ikke kompenserer for papirfallet. Schibsted Norges fire abonnementsaviser hadde ved utgangen av tredje kvartal en samlet omsetning på 2,306 milliarder kroner, en nedgang på 8,6 prosent. 1,900 milliarder kroner er papirinntekter mens 406 millioner er digitalinntekter. Annonseinntektene falt med 18 prosent i tredje kvartal. Papirannonseinntektene gikk ned med 21 prosent mens de digitale reklameinntektene sank med fire prosent i tredje kvartal. 

Aftenposten hadde et overskudd på driften på 21 millioner kroner i tredje kvartal, mens de øvrige  abonnementsavisene bokførte langt svakere resultater. Underskuddet i Fædrelandsvennen var  på to millioner kroner i tredje kvartal og det var første gang regionavisen i Kristiansand gikk i minus i år. Stavanger Aftenbladet gikk én million kroner i pluss i forrige kvartal. Bergens Tidende kunne bokføre et overskudd på to millioner kroner i tredje kvartal.

I mediehusene er flere etter det Kampanje kjenner til spente på hvor dominerende Aftenposten blir i et fusjonert selskap. Mediehuset i Akersgata i Oslo tjener greit med penger og øker bemanningen noe, mens det er harde kutt, nedbemanning og små marginer som er hverdagen i de tre andre avisene.

Les også: - Hver femte må gå i BT

Les også: - Kutt på et nivå ingen har sett for seg

I 2006 ble det nærmest jordskjelv da det ble kjent at de fem store regionavisene i all hemmelighet utredet en storfusjon. Initiativet først og fremst fra sjefredaktørene i disse fire avisene: Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På det tidspunktet var det spredt eierskap i disse avisene. Men David Montgomery og Mecoms kjøp av Orkla Media hadde utløst sterk frykt i avishusene.

«Bakgrunnen for ideen var et ønske fra sjefredaktørene om å ta kontrollen over eget eierskap i en periode der medielandskapet er i hastig utvikling. For å unngå at to eiere, for eksempel Schibsted og Edda Media, skulle dele disse mediehusene mellom seg og på den måten sette en stopper for et videre samarbeid, ville redaktørene komme slike eventuelle oppkjøpsplaner i forkjøpet», heter det i en masteroppgave med tittelen «Historien om Media Norge» (Camilla Samuelsen Fosse, Universitetet i Bergen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, 2008)

Schibsteds eierandel, lokal styring og eiermakt, stemmebegrensninger, hovedkontorets beliggenhet og oppkjøpsbegrensninger. Dette ble regnet som de hardeste nøttene å knekke da forhandlingene om fusjon av Aftenposten og de fire store regionavisene var i startgropen høsten 2006. Schibsteds storeier, Tinius Nagell-Erichsen, uttalte to ganger sommeren 2006 at han var meget skeptisk til fusjonsplanene. Senere snudde Schibsted-arvingen, da både journalister og ledelse i hans yndlingsavis Aftenposten, velsignet fusjonen av selskapet som ble døpt Media Norge. Lett skulle det aldri bli for Media Norge. Medietilsynet stakk kjepper i hjulene ved å stoppe fusjonen, men i 2009 ble selskapet etablert på visse vilkår. Schibsted sikret seg etter hvert all makt over regionavisene, og Media Norge ble raskt Schibsted Norge.

Les mer: Vant kampen om Media Norge