I går la regjeringen frem statsbudsjettet for 2016. Det ble som forventet ikke gjort store endringer i mediebevilgningene, men lisensveksten til NRK var lavere enn støttepartiene KrF og Venstre ønsket. 

Les mer her: Ba om 140 mill. - får 50 millioner 

Les mer her: NRK-sjefen: Må kutte over 100 millioner 

Les mer her: Varsler kamp om NRK-lisensen

Miljøpartiet de Grønne (MDG) gjorde et knallvalg under årets kommunevalg med 4,2 prosent av stemmene på landsbasis og 8,1 prosent av stemmene i hovedstaden. På landsbasis var den totale økningen på 3,4 prosentpoeng sammenlignet med forrige valg.

Dersom MDG gjør det like bra eller bedre ved neste Stortingsvalg kan partiet være med på å påvirke langt flere politikkområder, blant annet mediepolitikk.

Partiet sier til Kampanje at de ønsker å se nærmere på en rekke elementer i den norske mediepolitikken dersom de får større formell påvirkningsmakt. 

- Generelt mener vi at det norske mediemangfoldet har en stor samfunnsverdi, som MDG vil legge stor vekt på å sikre og opprettholde mens det utvikler seg i takt med teknologi og andre samfunnsendringer, sier MDGs stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, til Kampanje.

Hansson er også positiv til å beholde statskanalen, men mener de MDG kan vurdere å stille strengere krav til produksjon.

- Vi vil beholde NRK-lisensen som i dag, men vil vurdere å stille strengere krav til folkeopplysning og kulturelt mangfold i NRK. Mange europeiske land har en statskanal, og erfaringer fra Norge og disse landene viser at dette for det meste fungerer godt og har bred støtte i befolkningen.

Vil ikke kutte pressestøtte
Per nå ønsker ikke MDG å redusere dagens pressestøtteordning, eller forandre nullmomsordningen for papiraviser.

- Men vi kan være villige til å se på om den bør organiseres annerledes for å sikre avismangfold i fremtiden, sier Hansson.

- Vi ønsker, som samtlige opposisjonspartier, en nullmoms, uavhengig av plattform. Nullmoms for papiraviser har vært vellykket i flere tiår, og vi vil opprettholde denne praksisen, men utvide til også å gjelde digitalt innhold. Dette er viktig for å få en mangfoldig presse, og vi vil ikke gjøre forskjell på papir og nett.

Hansson presiserer at De Grønne også er villige til å se på en justering av de språklige kravene for pressens momsfritak for å stimulere riksaviser til å oppheve sine redaksjonelle nynorskforbud.

- Er papiraviser en miljøbelastning?

- Nei. Særlig ikke så lenge disse resirkuleres. Det er ikke noe problem å bruke skog til å produsere papir, om hele verdikjeden er dokumentert miljøvennlig og bærekraftig.

Jobber for merking av retusjerte bilder
MDG har tidligere uttalt til Kampanje at de ønsker å jobbe for at retusjert reklame skal merkes.

Les mer her: (krever innlogging)  Uenig om merking av reklame

MDG mener at det er for mye retusjert reklame i dagens samfunn, og dette skaper grobunn for spiseforstyrrelser, kroppshysteri og en seksualisering av ungdomskulturen.

- Produsenter, reklamebyråer og media overlesser oss hele tiden med retusjert reklame for produkter som skal gjøre oss tynnere, mer attraktive og suksessrike. Reklamene portretterer ofte skjønnhetsidealer som er uoppnåelige, og legger et stort press på folk - særlig på unge mennesker - som virker negativt på den psykiske helsen. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare reklameplakater ute i det offentlige, men også bilder i nyhetssaker og magasiner, sier Lage Nøst, talsperson fra Grønn Ungdom.

- Hva tenker dere sanksjonene skal være om dette innføres og ikke overholdes av mediene?

- MDG går inn for at retusjert reklame som fremstiller manipulerte mennesker skal være tydelig merket. Hvor dette ikke overholdes, skal reklamen trekkes tilbake og belastes med bøter. Markedsføringsloven forbyr allerede villedende reklame, og forbrukerombudet har tilsyn med dette - oppfølging av et påbud om merking av retusjert reklame kan for eksempel innlemmes i den oppgaven.   

- Vil MDG at bilder som brukes i nyhetssammenheng skal merkes også?

- Resolusjonen vår sier tydelig at det er retusjert reklame vi vil merke. Reklame er massekommunikasjon i markedsføringsøyemed. Hvis bildet ikke er produsert eller publisert med den hensikt å markedsføre en vare eller en tjeneste, så vil det ikke omfattes av forslaget vårt.