Per Morten Hoff i IKT Norge skriver her på Kampanje.com at det å digitalisere radioen er «en svært uklok beslutning». At dette kommer fra «digitaliseringsforbundet» IKT Norge er i seg selv en kuriositet, og som vanlig er Hoffs begrunnelser basert på faktafeil og momenter som er tatt ut av sin opprinnelige sammenheng.

Selv om Norge er først med å vedta en slukkedato for FM, er vi langt fra alene om å gå i bresjen for digitalisering av radiomediet, slik Hoff insinuerer. Land som Storbritannia, Tyskland, Danmark, Nederland, Belgia, Sveits, Italia, Polen og Tsjekkia, for å nevne noen, er alle i gang med satsing på digitalradio. De har én ting felles: De jobber med DAB som plattform. Dette viser at Hoff må revidere sin oppfatning av DAB-teknologien som utdatert. Plass til flere radiokanaler, rimelige radioer i stort utvalg, mer stabilt mottak og bedre lyd enn FM er bare noen av grunnene til at interessen for DAB er økende.

Når ingen land planlegger å vrake kringkasting for å flytte radiolytting over på internett og mobilnettene, skyldes nok det at det ville vært praktisk uløselig med dagens teknologi, og neppe ønskelig sett i et forbrukerperspektiv. Hoffs påtatte bekymring for lytternes økonomi virker her underlig: Er det bedre å betale for lyttingen på radio via mobilabonnementet i uoverskuelig framtid enn å satse på DAB+ som gir gratis lytting?  Og hvorfor er det DAB-bruken i Norge som øker - mens nettbasert lytting er tilnærmet uendret de siste årene - hvis kringkastingsteknologien er utdatert, slik Hoff hevder?

Mengden og typen faktafeil Hoff omgir seg med antyder at han har helt andre motiv enn å passe på norsk radio og dens lyttere. At «20 millioner radioer må skrotes» finnes det ikke dokumentasjon for. Digitalradioundersøkelsen, som gjennomføres av TNS Gallup, viser at 7,9 millioner FM-radioer er berørt. Av disse vil en betydelig andel kunne brukes videre med adapter, og de som kastes vil kunne resirkuleres slik at over 90% av materialene går tilbake i ny produksjon.

Hoff trekker også i tvil kulturministerens sammenlikning med overgangen til digital-tv i Norge, som han fremstiller som «høyst frivillig». Denne overgangen skjedde samtidig med resten av Europa, og var verken mer eller mindre frivillig enn overgangen til digital radiokringkasting. Da som nå var Hoff den fremste motstanderen av større mangfold, og også da tok han feil. For hvor mange nordmenn savner vel variabel analog signalkvalitet, null tilgang til HD-TV og begrenset kanaltilbud?

Overgangen fra FM til DAB vil bringe norsk radio til nye høyder i kvalitet og mangfold - og mye har skjedd allerede. Som et av få land i verden opplever Norge nå at radiolyttingen øker, i følge Norsk Mediebarometer. Derfor er det synd at Hoff forsøker å redusere denne utviklingen til et rent teknologispørsmål. Digitaliseringen gir norsk radio ny driv og konkurransekraft, til glede for både kringkastere og lyttere. At Hoff får dette til å virke som en katastrofe, får dermed stå for hans egen regning.

Historien gjentar seg.