Dagblad-folk har aldri vært kjent for å spytte i glasset, men nettutgavens 20-årsjubileum 8. mars ble feiret nøkternt fredag med kake og pølser. Det skyldes neppe at mediehusets digitale virksomhet tapte 12 millioner kroner i 2013 etter en trøblete fusjon med Aller Internett. For i år ser det langt lysere ut.

- Fjoråret ble et dårlig år. Men i år er vi tilbake. Papiravisen skal også tjene penger, sier sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet til Kampanje.

Verken han eller eieren Aller Media vil kommentere konkrete budsjettall for 2015. Men etter det Kampanje kjenner til vil trolig Dagbladets nettvirksomhet - inkludert Sol.no og øvrige nettsteder fra Aller Media - omsette for langt over 300 millioner kroner i år. Dagbladet.no står for rundt 250 millioner kroner i det nye nettselskapet. Så kommer Sol.no med rundt 70-80 millioner og tillegg renner det inn noen millioner fra øvrige nettsatsinger. Av denne totale omsetningen vil Dagbladets nettvirksomhet sitte igjen med et pent overskudd, hvis alt går etter planen i 2015.

Les også: Tapte 12 millioner på nettfusjon

- Eierne våget å satse
Slike omsetningstall var det ingen som så for seg i 1995.

- Det er to grunner til at jeg mener Dagbladet på nett ble en suksess. Det ene at man var tidlig ute og var framsynte. Det andre at vi hadde eiere som våget å satse. Det ble helt avgjørende. Klassiske mediehus som VG og Dagbladet er nærmest unntaket globalt, sammen med Aftonbladet og etter hvert Expressen i Sverige. Det er ikke mange eksempler på at avishus har tatt framtredende digitale posisjoner., sier Dagblad-redaktør John Arne Markussen.

- Viktige strategiske beslutninger ble tatt tidlig. Dagbladet skulle være eksperimentell på nettet og vi skulle være oppdatert. Forståelsen av samspillet mellom teknologi og journalistikk ble helt avgjørende. Dessuten ble det gjort viktige rekrutteringer, sier han.

Interne spenninger
Ikke alt har gått på skinner for Dagbladet.no i løpet av de 20 årene.

- Vi skal ikke stikke under en stol at det har vært interne spenninger i forbindelse med satsingen på nettet. Veien har  ikke vært rett fram og enkel hele tiden. Det har vært utfordringer underveis.  En god del av det som er blitt gjort digitalt har vært omstridt. Dagbladet var et klassisk avishus som skulle begynne å utvikle seg på internett. Det var skepsis og konkurranse mellom de ulike kulturene i Dagbladet. Den eldre garde møtte de unge jyplingene som dukket opp i redaksjonslokalene med skepsis. Det er ingen tvil om at det var spenninger mellom disse kulturene. Men man har klart å forvalte denne spenningen på en slik måte at den har virket positivt for Dagbladet. Det er ikke så dumt med spenninger i en organisasjon hvis det kommer noe godt og konstruktivt ut av det, sier Markussen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

På lufta: 8. mars 1995 gikk Dagbladet.no på nett og ble første riksavis på nett. Først på nett var Brønnøysund avis, to dager tidligere. Datakyndige lesere fant fram da de tastet www.telepost.no/dagbl@det.no. Produkusjonsredaktør Arild Monsen kunne neppe forestille seg at nettavisen ville ha langt flere lesere enn papiravisen 20 år senere. Foto: Dagbladet.

- Ville blitt Dagsavisen uten pressestøtte
Erfarne, godt voksne Dagblad-journalister fnøs av alt snakket om internettet og nye tider.

-  Man må huske på at Dagbladet på mange måter er en kulturinstitusjon med lange tradisjoner. Å flytte å denne institusjonen til den digitale verden skapte bølger. Skepsisen strakk jo til tider helt inne i styrerommet, men eierne var faste i fisken. Her skulle det satses, internett hadde man tro på, sier Markussen.

På 20-årsdagen for Dagbladet.no påpeker han at det ville gått galt for Dagbladet dersom mediehuset ikke hadde satset digitalt.

- Da hadde Dagbladet i dag vært Dagsavisen uten pressestøtte. Satsingen på og utviklingen av et multimediahus ble redningen for Dagbladet. sier han.

Historien om Orkla Media er skrekkeksempelet på hvor ille det kunne gått, mener Markussen.

-  Da Orkla Media ble lagt ut for salg i 2006 var jo hovedgrunnen at de ikke hadde satset digitalt og var blitt akterutseilt. De gikk jo ut og søkte etter en digital partner, men det endte med salg. Det er et eksempel på hvor galt det kan gå.

Les også: - Montgomerys fall var slutten for Mecom

Les også: Dagbladet ute av budkampen om Orkla Media

Ler av dødsdommene
Da Dagbladet gikk på nett i 1995, hadde papiravisen et gjennomsnittlig opplag på 209.421 eksemplarer. I 2014 hadde løssalgsavisen et gjennomsnittlig opplag på 73.647. Det er en nedgang 65 prosent. Opp gjennom årene har flere mediekommentarorer og medieledere kritisert Dagbladet  og VG for å kannibalisere papiravisen ved å tilby leserne gratis innhold på nettet. Markussen er alt annet enn imponert av analysene.

- Jeg har mange ganger trukket på smilebåndet og humret av såkalte eksperter som har spådd Dagbladets død. Disse profetiene er først og fremst basert på manglende kunnskap, det kommer fra folk som ikke har innsikt i det digitale og i Dagbladets utvikling som mediehus. Hvis det er to mediehus som har klart den digitale transformasjonen, så er det VG og Dagbladet. Transformasjonen fra papir til digitalt er kommet mye kortere enn det man skal ha det til. VG og Dagbladet er unntaket. Det har vært helt avgjørende å utvikle en ny forretningsmodell og det har vi klart, sier Markussen.

Les også: Papiravisene stuper

Les også: - Papirfallet større enn ventet

De største bommene
- Hva har vært de største digitale feilskjærene i løpet av de 20 årene?

- En sak er de interne stridighetene, de bød selvsagt på mange utfordringer.  En annen sak er at når man lever etter en formaning om å være eksperimentell, så er det ikke alle eksperimenter som fører fram. Eksperimentlysten har nok tidvis vært større enn evnen til å gjennomføre. Det finnes mange eksempler på satsinger som vi ikke fikk til. Vi hadde en vektklubb som het «Litt lettere», vi hadde det sosiale nettsamfunnet «Blink», men tapte posisjonen. Vår digitale historie har mange eksempler på initiativ som ikke har ført fram eller som man ikke har klart å gjennomføre godt.

-  Er det typisk mediefolk at det kan bli mange kreative ideer som blir liggende i skuffen?

- Ja, det skorter litt på evnen til å gjennomføre og lande ideer.  Det er en utfordring. Men under vår reise fra en garasje til en strømlinjeformet mediebedrift har eksperimenteringen og lekenheten forsvunnet, i alle fall i perioder. Det tror jeg skyldes at fokuset endres når man går fra en eksperimentell fase med testing, prøving og feiling til en mer profesjonell fase som mediebedrift. Da stilles det større krav. Men det er viktig å passe på lekenheten og da må vi i ledelsen sørge for at våre teknologer og journalister får tid og anledning til å eksperimentere.

Tre store satsinger framover
- Hva blir de største utfordringene framover?

- Vi når ut til 35 prosent av befolkningen og har godt og vel 1,5 millioner lesere totalt. Når gjelder det bare å fortsette å bygge. Dette appellerer til vårt konkurranseinstinkt. Vi skal ikke bare befeste, men styrke vår posisjon. Det vil være tre satsinger som står på agendaen framover: Det er å fortsette å erobre terreng på mobil, nett-tv blir stadig viktigere og selvsagt skal vi bygge ut vår den digitale abonnementstjeneste, DagbladetPluss.

 Artikkelen fortsetter under bildet.

Femåringen vokser: I 2000 kunne en voksende nettredaksjon i Dagbladet.no feire femårsdag. Foto: Dagbladet.

Markussen mener konkurransen med erkerivalen VG har vært og er avgjørende for Dagbladets suksess.

- Konkurransen med VG har i hele Dagbladets historie vært selve parameteret på hvorvidt det går godt eller dårlig. Hvis du spurte Torry Pedersen og VG-folkene om dette, så ville de nok svare omtrent det samme. Det har vært medvirkende til at VG og Dagbladet har utviklet seg sterkt digitalt, sier han.

Blåser av internasjonal trussel
Markussen har aldri kjøpt fiendebildet som tegnes av de internasjonale gigantene.

- Når det gjelder den nye konkurransen fra globale aktører som Facebook og Google, så har jeg ment og mener fortsatt at man like gjerne kan se på dem som nye muligheter. Mediehusenes virale satsinger er et eksempel på hvilke muligheter sosiale medier gir. Facebook og Google blir digitale avisbud, de gir oss ekstra distribusjonskraft. Derfor er det bedre å spille på lag med dem og finne ut hvordan man best kan utnytte de nye mulighetene. Det er bedre enn å gå rundt og være konstant fortvilet over at det kommer nye aktører inn i markedet.

-  Er VG fortsatt den åpenbare hovedkonkurrenten?

-  Ja, VG er helt klart vår fantastiske kollega og hovedkonkurrent.

- Hvordan ser dette konkurransebildet ut om ti år?

- Jeg synes det skjer mye spennende rundt TV2.no. Det samme gjelder Nettavisen. Men for oss er det VG som er målestokken, det er den vi strekker oss etter.