Tidlig i januar skrev Kampanje at de kommersielle allmennkringkasterne også kan bli lagt under lupen i kulturministerens kommende stortingsmelding om NRK. Og i  formiddag kunne Kampanje melde at  kulturminister Thorhild Widvey tilbyr TV 2-sjef Olav T. Sandnes å forlenge statens avtale med den kommersielle allmennkringkasteren med ett år når den nåværende avtalen løper ut ved årsskiftet. Det skjer samtidig med at Kulturdepartementet varsler at den lenge varslede stortingsmeldingen om NRK utvides til også å gjelde kommersiell allmennkringkasting. 

Les mer: Forlenger TV 2-avtalen

Les mer: Vil ha med TV 2 i NRK-melding

TV 2-toppene og eieren Egmont kan dermed konstatere at de har fått det som de ville: TV 2-avtalen forlenges med ett år, det vil si ut 2016, og stortingsmeldingen utvides.

- Vi sendte et brev til Kulturdepartementet i fjor sommer der vi ønsket at stortingsmeldingen ble utvidet til å gjelde allmennkringkasting generelt sett. Vi synes derfor det er veldig positivt at regjeringen ønsker å gjøre det. Begrunnelsen Kulturdepartementet gir er veldig logisk. Mens de jobber, løper avtalen med ett år til og det er utmerket sett fra vår side, sier kommunikasjonsdirektør i TV 2, Rune Indrøy, til Kampanje.

- Betyr det at vil TV 2 takke ja?

- Ja, vi er positive, svarer Indrøy.

Svindyre nyheter
Et sentralt spørsmål i forhandlingene om en helt ny TV 2-avtale vil være finansieringen av nyheter. Det bekrefter Indrøy overfor Kampanje i formiddag. For det er ingen tvil om at nyheter og allmennkringkasteroppdraget er svindyrt for TV 2 og det vil i stadig større grad sette marginene under press for det Egmont-eide tv-konsernet. 

Kostbare nyheter var essensen i en ny rapport om de økonomiske konsekvensene av TV 2s avtale med staten som ble lagt frem før jul. Rapporten, som er utført av professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole (NHH) på oppdrag fra TV 2, fastslo at TV 2s lønnsomhet har falt i perioden 2005 til 2013. Samtidig har marginene til TV 2-rivalen, TVNorge, vokst fra fem prosent av en lav omsetning til over 20 prosent av en langt høyere omsetning. TV 2 viser en langt svakere utvikling for bunnlinjen. Marginene er halvert fra 2005 til 2013, fra 14 til 7 prosent. Et TV 2-resultat med TVNorge-marginer ville gitt et resultat på 637 millioner kroner i 2011, 724 millioner i 2012 og 582 millioner i 2013. Det er mellom 318 og 445 millioner kroner høyere enn de faktiske resultatene de siste tre årene, viser rapporten.

Les mer: Kunne tjent 724 mill. med TVNorge-margin

Les mer: Taper stort på TV 2-nyheter

Indrøy kjenner både tallene og rapporten godt.

- Vi har lest rapporten med stor interesse. Bjørnenak dokumenterte i rapporten at det er veldig lite lønnsomt for en allmennkringkaster å satse stort på nyheter. Likevel er dette et  mer kompleks bilde enn som så. Vi vil gi seerne innhold av typen nyheter, sport og underholdning, slik vi har gjort og gjør, men det vi ønsker å diskutere med Kulturdepartementet er om det finnes ordninger som kan kompsere for de kostnadene som nyhetsproduksjonen påfører TV 2, sier Indrøy til Kampanje.

TV 2: - Stort handlingsrom for staten
TV 2 mener det vil være mulig for Kulturdepartementet å finne ordninger som kan sikre nyheter på den kommersielle allmennkringkasteren., uten at det bryter med EØS-avtalens bestemmelser.

-  Vi har jobbet med dette siden i fjor høst og vi har funnet ut at det er et stor nasjonalt handlingsrom. Da tenker jeg på hva som er mulig innenfor EU-regelverket, sier Indrøy.

- Staten må knekke finansieringsnøtten
Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener at myndighetene på et eller annet vis må «sponse» TV 2s nyhetsproduksjon.  

- Staten må knekke finansieringsnøtten. De skjønner at TV 2 har en smertegrense. Jeg tror at Kulturdepartementet og de som utvøver mediepolitikk er i ferd med å tenke nytt. Staten gjør mange offentlige innkjøp, for eksempel innen samferdsel og forskning. Noe lignende kan også skje på TV 2-området. Jeg kan vanskelig se at markedet kan løse dette. Det må komme en eller annen statlig finansering, sa Bjørnenak til Kampanje da han la frem sin rapport om TV 2 i fjor.

Da Kampanje spurte daværende TV 2-sjef Alf Hildrum om det blir nok penger i fremtiden til å fortsette satsingen på nyheter, svarte han slik:

- Bjørnenaks tilnærming til dette er korrekt. Vi skal levere på et allmennkringkastingsoppdrag, men samtidig hente reklameinntekter fra et kommersielt marked som jakter etter yngre seere. Det er fortsatt en utfordring, men jeg er usikker på om situasjonen er annerledes nå enn for fem år siden, sa Hildrum.

Les også: Mener staten må sponse TV 2-nyheter

Den nye TV 2-sjefen, Olav T. Sandnes, svarte diplomatisk og forsiktig da han på sin ansettelsesdag kommenterte mulighetene for en ny avtale med myndighetene.

- Norge er velsignet med to allmennkringkastere på tv. Vi er derfor heldige. Kulturdepartementet styrer denne prosessen med utlysning og vi får komme tilbake til dette når den tid kommer, men det ligger i TV 2s DNA å ha et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster. Det oppdraget har vi grunnleggende lyst til å ha videre også, sa Sandnes til Kampanje.

Sikret seg større inntekter
Hvis TV 2 skulle vinne frem i forhandlingene med staten om ordninger som sikrer finansieringen av nyheter i en ny, fremtidig TV 2-avtale, så betyr det at det kommersielle tv-konsernet nok en gang blir hørt av myndighetene.

Da Alf Hildrum ble TV 2-sjef i 2007, utfordret han raskt den mektige distributøren Telenor. Kort fortalt ønsket Hildrum mer penger fra Telenor og andre distributører som sender TV 2-kanalene. Striden varte lenge og Hildrum fikk ekstra ammunisjon da han forhandlet frem en TV 2-avtale med staten i 2010, en avtale som erstattet den gamle konsesjonsavtalen. Den nye avtalen åpnet for at TV 2 kunne kreve en langt større andel av inntektene som distributørene fikk fra sine kunder. Til gjengjeld forpliktet TV 2 seg til å ha sitt hovedkvarter i Bergen, tilby seerne nyheter, aktualitet og norsk innhold. Krigen mellom TV 2 og distributørene, med Telenor i spissen, endte med våpenhvile i april 2013. TV 2 hadde da sikret seg langt større distribusjonsinntekter, noe som var et hovedmål.