Sjefredaktøren for det danske fagbladet Journalisten, Øjvind Hesselager, advarte i går i en kommentar på eget nettsted og overfor Kampanje mot at journalister blir soldater. Advarselen kom etter at mange aviser i går publiserte satiretegningene til det franske magasinet Charlie Hebdo, som en reaksjon på terrorangrepet mot redaksjonen i Paris som onsdag kostet 12 personer livet. Charlie Hebdo er kjent for sin gjentatte og nådeløse satire mot alt og alle – deriblant islamisme og profeten Muhammed, noe som trolig er bakgrunnen for terrorangrepet. Hesselager mener det er viktig at journalister nå fortsetter å gjøre jobben sin, og ikke begynner å bruke ytringsfriheten som våpen mot udemokratiske krefter.

Les også: - Journalister skal ikke være soldater

- Det er politiet og militæret som skal sikre at mediene kan bruke sin ytringsfrihet. Det er en grunnlovssikret rett som det øvrige samfunnet skal verne om. Vi skal ikke være soldater. Vi skal beskyttes fordi vi bruker legitime midler, anerkjent av samfunnet. Disse midlene er ikke ment som våpen mod udemokrati. Til det formålet har vi andre metoder, skrev Hesselager i kommentaren.

Overfor Kampanje understreket han samtidig at han støtter den begrunnelsen mange medier oppgir for å publisere tegningene, som informasjon for at leserne bedre skal forstå bakgrunnen for terrorangrepet i Paris.

- Bør kunne vise stålet sitt
Advokat, samfunnsdebattant og ekspert på medierett Jon Wessel-Aas reagerer på Hesselagers synspunkter.

«Mer misforstått kan det neppe bli», skriver han i kommentarfeltet til intervjuet med Hesselager, som en respons til den danske redaktørens påstand om at journalister ikke skal være soldater, og at deres midler ikke skal brukes som våpen mot «udemokrati».

- Det er jo nettopp ordet – det frie ord – som er demokratiets fremste garantist, og våpen, mot demokratiets motpol; det anti-demokratiske, det totalitære. En redaktør som ikke har forstått noe så grunnleggende – om den friheten han forvalter i sin profesjonelle rolle – er på feil sted, skriver Wessel-Aas.

Han utdyper overfor Kampanje:

- Når man møter på antidemokratiske og totalitære krefter, samme om det er myndigheter, kriminelle eller andre, bør man kunne bruke pressefriheten til å publisere satire og karikaturer som en demonstrasjon av at ordet er vårt våpen. Man bør kunne vise stålet sitt, for å bruke en militærmetafor. Det er ikke noe redaktører plikter å gjøre, men jeg er uenig når man sier at det er feil å gjøre det, sier Wessel-Aas.

- Må beskytte ytringsfriheten selv
Det er nemlig det sivile samfunnet som først og fremst har ansvar for å sikre ytringsfriheten, mens politiet og det militære bare skal være siste skanse, mener Wessel-Aas.

- Det er vi selv som må bruke ytringsfriheten til å bekjempe antidemokratiske krefter og holdninger. Hesselager kan oppfattes som han mener at det er statens plikt å sikre vår ytringsfrihet. Statens fremste forpliktelse er å ikke gripe inn i ytringsfriheten, men å holde seg unna i størst mulig grad. Pressen og alle vi andre kan og bør beskytte ytringsfriheten selv. Pressefrihet og ytringsfrihet er ikke bare midler for demokratisk diskusjon, men våpen mot antidemokratiske krefter, sier Wessel-Aas, som understreker at han selvsagt mener politiet skal gripe inn i situasjoner som den i forbindelse med terrorangrepene i Paris.

Hvis vi overlater til staten å beskytte ytrings- og pressefriheten, risikerer vi også at andre friheter blir innskrenket, minner Wessel-Aas om.

- Da inviterer vi til utvidet bruk av straffelovgivning, overvåking og lignende tiltak for å hindre at antidemokratiske krefter slipper til. Det kan bidra til å undergrave andre demokratiske prosesser, kildevern, og så videre, og vi risikerer ytringsfriheten til de som er redde for å bli sett som potensielle terrorister hvis de ytrer meningene sine.

Aftenposten publiserte i dag en rekke av tegningene til Charlie Hebdo – ikke bare de som harselerer med islam, men også tegninger med velrettede spark mot blant annet jøder, paven, den franske presidenten Francois Hollande, Michael Jackson, og den kristne Gud, Jesus og Den hellige ånd. Denne måten å demonstrere ytringsfrihet på har Wessel-Aas sans for.

- Demonstrasjonen bør utvides til også å publisere satiriske karikaturer og verk som ser kritisk på andre autoriteter enn islam. Poenget er ikke å angripe spesifikt enkelte muslimers holdning til religionskritikk, men å demonstrere at dette er en form som er verdifull i et demokrati, og som bør brukes mot alle autoriteter – særlig hvis følgerne påberoper seg å representere en enesannhet. Jeg mener ikke at alle skal publisere Charlie Hebdos karikaturer som dreier seg om islam. Poenget må være å vise at alle som representerer makt eller dogmer må tåle karikaturer og satire, sier Wessel-Aas.

- Pennen ikke et voldelig våpen
William Nygaard, som i dag er formann i Norsk PEN, og i sin tid som forlagsredaktør i Aschehoug ble utsatt for et attentat, sannsynligvis på grunn av publiseringen av Salman Rushdies islamkritiske bok «Sataniske vers» på 1990-tallet, sa i dag til Morgenbladet (krever innlogging) at han mener norske medier bør vurdere å gå sammen om en felles aksjon for å trykke tegningene fra Charlie Hebdo. En slik aksjon – et uttrykk som også er en del av det militære vokabularet – har Wessel-Aas sans for.

- Mediene må kunne gå sammen i aksjoner, jeg har absolutt sans for det. Men jeg synes ikke noen skal si at dette er noe alle har plikt til å være med på, det ville være manglende respekt for den redaksjonelle friheten. Jeg har sett at enkelte mener publisering av tegningene bare skaper mer splid i den multikulturelle verdenen vi lever i, og jeg ser det poenget, men er litt redd for retorikken. Hvis man publiserer, ikke bare karikaturene som kritiserer islamisme, men også de andre tegningene, demonstrerer man at man ikke godtar noen særbehandling av folk. Hvis man ikke publiserer, risikerer man å særbehandle noen fordi påståtte representanter for religionen bruker vold.

- Er det en fare for at vi nå mister hodet og gjør det terroristene kanskje ønsker: publiserer flere krenkelser, som polariserer klimaet ytterligere og skaper flere ekstremister på begge sider?

- Det er klart det er en fare for det, men hele poenget er at pennen ikke er noe voldelig våpen. Derfor er nettopp demonstrasjonen at man bruker det våpenet, istedenfor å bruke politiet og militæret – istedenfor å ruste opp, trekke opp stigen fra vollgraven og mure seg inne. Det er i hvert fall ikke demokratifremmende. Når det er sagt, er jeg også opptatt av at de kreftene i våre samfunn som ønsker å bruke dette for å angripe det muslimske, også i ytterste konsekvens er antidemokratiske krefter i spill. Ideelt sett bør man derfor håpe at noen lager satire over høyreekstreme krefter, som bruker denne situasjonen som påskudd for å fremme antidemokratiske  holdninger til andre kulturer.