For alle oss som har vårt daglige virke i eventbransjen har pandemien rammet hardt. Vi lever av at mennesker møtes; en faglig samling, en sosial aften eller et kulturarrangement. Men når vi ikke lenger skal møtes fysisk, hva betyr det for eventbransjen og hvordan skal vi omstille oss?

Mye skrives om kompensasjonsordninger og hvordan bedriftene skal få dekket sine faste kostnader. Selv om dette også er en sentral brikke i puslespillet, blir det allikevel en kunstig måte å holde bedriftene i live på. Det kan hjelpe oss å overleve på kort sikt, men den gjør oss ikke i stand til å rigge oss for fremtiden.

Som en av mange ansatte i denne bransjen har jeg vært helt eller delvis permittert siden mars. Med ny oppblomstring av smittetallene er det lite som tyder på en rask bedring for vårt marked. Samtidig har jeg klokkertro på at det er, og kommer til å være, et stort behov for tjenestene som vi i eventbransjen tilbyr. Mennesker vil møte hverandre fysisk. Vi vil treffe kollegaer, få faglig inspirasjon, dele opplevelser og la oss begeistre.

Selv om det digitale kan erstatte mye er det ingen tvil om at det er noe som mangler på en digital konferanse. Nettverket som bygges over en kaffekopp og ideer som utveksles over lunsj. Fremtiden for eventbransjen vil nok se litt annerledes ut etter pandemien. Men hvordan får vi anledning til å omstille oss til en ny hverdag når de fleste av oss er helt eller delvis permittert?

En bedre lønnskompensasjon til hardt rammede bransjer som eventbransjen, tror jeg er veien å gå. Slik det er nå betales vi for å være passive. I stedet kunne vår kompetanse og vårt engasjement blitt benyttet til å rigge våre virksomheter for fremtiden, og tilpasse oss en virkelighet etter pandemien. Vi vil bidra til å redde arbeidsplassene våre og til å bygge verdier for fremtiden. Da må vi få muligheter til å jobbe, ikke til å sitte passive hjemme.

Jeg er også bekymret for kompetansen som blir igjen i vår bransje etter lang tid med permitteringer. Med dramatisk nedgang i lønn og en usikker fremtid er det naturlig at mange ser etter utfordringer utenfor bransjen. Jeg er redd for at vi mister mange flinke fagfolk om vi ikke får mulighet til å bruke kompetansen vår der det faktisk er behov for den.

Jeg håper at regjeringen lytter til den hardt rammede bransjen vår og kommer på banen med en lønnskompensasjon som gir oss mulighet til å bidra til å redde våre egne arbeidsplasser. Det eneste vi vil er å jobbe!