1. Mediemangfoldet utfordres
Vi har vært vitne til en særdeles rask endring av medielandskapet de siste 30 årene. Teknologiutviklingen de siste ti år har bidratt til en revolusjon.
Den største utfordringen er at de globale plattformene vokser mest, på bekostning av de norske. Dette er en utvikling som i stor grad påvirker norske mediers økonomiske situasjon i negativ retning. Informasjonsinnhenting og dermed også virkelighetsforståelsen vår påvirkes drastisk gjennom en slik globalisering.
2. Alle er (fortsatt) på nett – og på mobilen
Så godt som, i hvert fall. 9 av 10 nordmenn har smarttelefon og 7 av 10 eier et nettbrett.
Drøyt tre av fire nordmenn oppgir at internett er deres viktigste nyhetskilde, og da er det først og fremst mobilen det er snakk om: Hele 81 prosent av nettrafikken kommer fra mobilen, en markant økning fra året før. Mobiloptimaliserte nettsider er en nødvendighet og mobile tjenester må høyt opp på prioriteringslista.
3. Papiravisa er fortsatt i nedgang
Papiravisa har alltid hatt en sterk posisjon i Norge, og den nedadgående trenden gjennom de siste 20 årene fortsetter. Likevel er ikke avisene som kanal død, så lenge de finnes digitalt. Tross alt har avishusene en samlet daglig dekning i alle flater på hele 83 prosent!
4. Radiolyttingen flater ut
Overgangen til DAB medførte et fall i lyttingen, som nå har snudd. Allerede har 2019 tallene passert 2017 nivå (som var året for overgangen til DAB).
63 prosent av befolkningen hører daglig på radio. Lytterstrukturen er som før, med 90 minutter lyttetid i snitt, og hvor de over 50 lytter mest.
5. Podkast og musikkstrømming
Radioens mer moderne slektning, podkasten, øker og nå oppgir nær 86 prosent av befolkningen at de har hørt om kanalen. Nesten 45 prosent hører på podkast én gang i måneden.
Musikkstrømming fortsetter også å vokse, med Spotify som den klart største tjenesten: Hele 68 prosent av alle nordmenn har tilgang til Spotify. Dette er en dobling siden 2010.
6. Skjermbarna
Den yngste generasjonen er bokstavelig talt født med en smarttelefon i hånden. Ikke mindre enn 45 prosent av alle barn i alderen 3-11 år har en smarttelefon. Og isolerer vi barna i aldersgruppen 10-11 år, har nær sagt alle en slik telefon (95 prosent).
7. Klimahensyn i mediebransjen
Medieproduksjon har store klimaavtrykk. I gjennomsnitt gir én times TV-program 13 tonn klimabelastende utslipp. Kortreiste metoder og nye tankemåter har derfor blitt en trend også i denne bransjen for å unngå unødvendig klimaavtrykk. Vi skal tross alt halvere klodens utslipp innen 2030.
Flere toneangivende medier verden over har tatt drastiske grep for å redusere sine klimaavtrykk, blant annet gjennom smartere transport og mindre reising. Ny teknologi muliggjør vesentlig reduksjon av utslipp som bruk av oppladbare batterier, LED belysning og å gå bort i fra alt av éngangsprodukter.
8. Sosiale medier og influensere
Facebook sliter i motvind, med dårlig omdømme og nedgang i daglig bruk. Nå er det 39 prosent av oss som logger på denne kanalen flere ganger daglig, og nedgangen er størst i de yngre målgruppene.
I aldersgruppen 15-29 år er det totalt 43 prosent som bruker Youtube og 41 prosent som bruker Instagram. Snapchat går litt tilbake og ender på 55 prosent i målgruppen 15-29 år. Både Instagram og Snapchat domineres av kvinner.
Influensere har mye markedsmakt, særlig blant de yngre. Ikke mindre enn 1 av 4 svarer at de har kjøpt et produkt på bakgrunn av å ha sett det på en influenserprofil. 24 prosent av befolkningen oppgir at de følger en influenser gjennom sosiale medier, mens det i målgruppen 15-29 år er hele 58 prosent som svarer det samme. Også her dominerer kvinner.