PROLOG – I DET GODES TJENESTE
− Det finnes ingen grunn til at dere skal omtale dere som kommunikasjonsfolk. Vi tilhører ikke kommunikasjonsbransjen! Vi er i samfunnsutviklingsbransjen!
Peder Hansen stod foran de nå over 40 ansatte i Tiger. Byrået som først hadde forandret norsk kommunikasjonsbransje, og som nå skulle forandre verden. Han kjente han ble varm bare av tanken. Endelig skulle verden få se hvilken kraft det lå i dette miljøet. Hvor betydningsfulle de var. Han forsøkte stadig å minne seg selv på at det tross alt ikke var viktig, men sannheten var at han elsket når de satte avtrykk. Det var hele drivkraften. Motivasjonen. Og ingen får mer anerkjennelse enn de som gjør verden til et bedre sted. Tankene streifet innom Mandela, Gandhi, Bill & Melinda Gates Foundation og Malala Yousafzai…
− Det vi er i ferd med å gjøre sammen er historisk. Ikke bare i norsk sammenheng, men også internasjonalt. Heretter skal alt vi gjør bidra til å gjøre verden bedre. Vi skal alltid utvikle oss selv, kundene våre og den verden vi er en del av. Vi skal være utviklingskatalysatorer og forandringsambassadører. Å jobbe med oss betyr forandring, og å utvikles til noe bedre. Dere er forandringen!
De ansatte strålte, og klappet begeistret over Peders tale. Var det noe han hadde lært seg de siste årene, så var det betydningen av å peke ut en tydelig retning for de ansatte, og å gi de en grunn til å gå på jobb hver morgen. Ingen vil bare ha en jobb lenger. De vil ha en større mening. I Tiger fikk de denne meningen. Og mer mening stod på trappene.
Peder gikk inn på kontoret, og lukket døren. Han likte seg egentlig ikke på kontoret. Aller helst ville han sitte for seg selv et sted hvor han ikke ble forstyrret. Men det var viktig å vise ansikt innimellom. Og dager som i dag var viktig for å få alle til å gå i takt. Han kikket på mobilen. En melding og et ubesvart anrop fra Evert Haarseng i Ventura Factoring. I meldingen stor det bare «Ring meg. Har en jævlig bra mulighet til deg»…
Peder og Evert hadde jobbet godt sammen noen år. De hadde samme syn på mange ting, og hadde tjent gode penger begge to på å gjøre ting på nye måter. Selv om Peder aldri sa noe til Evert syntes han at han gjorde mange meningsløse prioriteringer med noen av selskapene han stod bak. Hvor visjonært er det å starte nettbutikk for sexy dameundertøy? For ikke å snakke om bloggen han og kona brukte som unnskyldning for å fly første klasse verden rundt, mens de drakk champagne i solnedgangen på verdens mest eksklusive hoteller? Sosialdemokrat du liksom. Men Peder likte idéene og mulighetene Evert representerte, og han hadde til og med investert i noen av selskapene hans.
Evert satt med en importøl, og åpen MacBook da Peder kom inn. Begge var stort sett travle, og pleide derfor å møtes etter kontortid. Peder bestilte en kaffe – han måtte uansett tilbake til kone og barn etterpå, så det var ingen god anledning til å drikke øl.
− Hva om du kunne konvertere folks bruk av sosiale medier til inntekt for veldedige saker, Peder?
Evert smilte og tok en slurk av ølflaska.
− Hva mener du?
− Du vet jo at verdien i sosiale medier ligger i engasjementet. Hva om du kunne omgjøre dette engasjementet til penger for gode saker?
− Du vet hvor opptatt jeg er av engasjement, Evert. Det høres jo ut som musikk i mine ører.
− OK. Greia er at Ventura Factoring har hentet inn penger fra ulike investorer til et nytt, norsk teknologiselskap. Socially Good. Schiptvedt er med. Vi har selv gått inn med litt. Og flere av de store amerikanske investeringsbankene har stor tro på dette.
− Da trenger du jo ikke meg? Høres ut som om det er ferdig finansiert.
Evert lente seg frem over bordet.
− Det her er helt unikt, Peder. Socially Good har utviklet en teknologi som kobler annonsører til engasjementet i sosiale medier. På mange måter kan du si at annonsører sponser engasjement for saker som er relevante for deres virksomhet, og treffer en målgruppe som er brennende opptatt av temaet. På den måten kan de spille en relevant rolle i livene til helt spesifikke målgruppene. Og det er ikke basert på generisk demografi, men på faktisk adferd og ekte engasjement. Og teknologien anonymiserer enkeltbrukerne på en måte som gjør at Datatilsynet gir det tommelen opp.
Peder tenkte at egentlig skjønte han ikke en dritt av hva Evert sa. Men han visste at når Evert var så engasjert som han var nå – mente han alvor.
− Hva trenger du meg til?
− Som du skjønner er vi ferdig med forretningsutviklinga. Men vi trenger din hjelp til å få dette til å fly. Vi trenger hjelp til kommunikasjonen. Til raskt å få medieoppmerksomhet. Det er ikke snakk om forretningsutvikling, men det er gode budsjetter. Og en god sak. Ketil og folka i Antik har forresten laget en dødsfet, litt retro logo.
− Vi kan sikkert hjelpe, vi.
− Bra. Det var det jeg håpet.
Evert tok en ny slurk av ølen og smilte enda bredere. Endelig hadde han en idé han kanskje kunne tjene litt penger på. Og han hadde med seg Peder, som de amerikanske investorene hadde insistert på å ha med.
-------------------------------------------------------------------
Stian Lyberg
Rådgiver og partner i PR-operatørene