- Etterutdanning prioriteres høyt

Som Kampanje skrev i begynnelsen av oktober foreslår regjeringen å kutte statsstøtten til Institutt for journalistikk (IJ) fra 5 til 3,5 millioner kroner i året, og å avvikle støtten helt i løpet av tre år. Dermed fortsetter nedgangen i statlige midler til journalistenes etterutdanningssenter i Fredrikstad. Tidligere IJ-medarbeider Gunnar Bodahl-Johansen frykter at kuttene etter hvert kan bety kroken på døra for senteret.

- Jeg er redd for at det nærmer seg slutten for IJ. Når jeg snakker med folk i pressen er ingen opptatt av IJs eksistens, bortsett fra hver gang støtten reduseres. Da er presseorganisasjonene og styret i IJ på banen og snakker om det som pressens undergang. Hvis det var tilfelle, burde pressen tatt det økonomiske ansvaret selv, sier Bodahl-Johansen til Kampanje.

Les mer: Frykter «lærer-skjebne» for journalister

Han mener norsk presse i dag bare er opptatt av å lære om «det digitale taktskiftet» og ikke sender journalister til skolering i grunnleggende og viktige samfunnsspørsmål. Han mener det kan få alvorlige konsekvenser for journalistrollen.

- Jeg er redd for at journalister om noen år havner der lærere var før, hvor man i mange år ikke var villig til å satse på yrket, og gi dem etterutdanning og høyere lønn for å heve statusen, sier Bodahl-Johansen.

- Stort sett fulle kurs
Bodahl-Johansen retter også skytset mot sin tidligere arbeidsgiver IJ, som han mener ikke har vært flinke nok til å bygge kompetanse. Han mener også at IJ burde vurdert flytting til mer sentrale deler av landet da senteret kvittet seg med huset sitt i fjor. IJ-leder Eivind Andres Lid deler på sin side ikke Bodahl-Johansens analyse, og er ikke med på at valgene IJ har tatt har vært feil.

- IJ har utviklet nåværende driftsmodell og kurstilbud i tett samarbeid med mediebransjen. Vi har høyere aktivitetsnivå enn noen gang. Og stort sett fulle kurs, skriver han i en e-post til Kampanje.

- Tror du norsk presse vil redde IJ dersom statsstøtten kuttes helt, eller fins det andre måter å redde instituttet på?

- For det første jobber vi aktivt for å unngå kutt i statsstøtten. For det andre så viser jo pressen allerede stor betalingsvilje ved å sende mange medarbeidere hit. For det tredje kan det finnes andre finansieringsalternativer, men det er det for tidlig å si noe om, sier Lid.

Han minner om at statsstøtten i fjor utgjorde rundt 1/6 av det totale budsjettet til IJ, som er på rundt 30 millioner kroner.

Uviss skjebne: Regjeringen vil avvikle støtten til Institutt for journalistikk, men møter motstand fra støttepartiene. Instituttet flyttet i fjor inn i Litteraturhuset i Fredrikstad, etter flere år med kutt i budsjettene.

Forsvarer teknologifokus
- Burde IJ vurdert flytting til Oslo eller i nærheten da det gamle huset måtte selges?

- IJs styre vurderte dette og avgjorde at IJ fortsatt skulle ligge i Fredrikstad. Hva som skjer framover skal jeg ikke forskuttere, men vi er koblet på diskusjonene og vil vurdere ulike alternativer i samråd med styret, de andre presseorganisasjonene og innspill fra kundene våre, skriver Lid.

Han vil ikke være med på at kurstilbudet handler for mye om teknologi, som han ser på som nøkkelkompetanse for journalister i dagens samfunn.

- Det er denne typen kunnskap bransjen ønsker seg mer av. Norske journalister har ofte stor samfunnsforståelse fra før. I tillegg kjører vi flere kurs som kan ha merkelappen samfunnskunnskap. Dessuten er kurs om teknologi, kurs om samfunnet vi lever i nå, skriver Lid.

- Prioriteres etterutdanning for lavt av norsk presse, og hvilke konsekvenser kan det i så fall få for media som samfunnsinstitusjon?

- Mitt inntrykk er at etterutdanning prioriteres høyt. Jeg har vært i kontakt med de fleste av de store medieaktørene i Norge i høst. Samtlige er opptatt av etterutdanning. Hvordan det står til i den enkelte redaksjon kan ikke jeg svare på, er jeg redd. Men jeg er sikker på at behovet vil være stort framover og at IJ derfor har en meget viktig rolle å spille, skriver Lid.

- Skal ikke redde IJ
Bodahl-Johansen kritiserer også presseorganisasjonene, som han mener ikke er genuint opptatt av å redde IJ. Norsk Journalistlag-leder Thomas Spence er imidlertid ikke enig i premisset.

Norsk presse skal ikke «redde» IJ, men IJ skal gjennom relevante kurs bidra til å redde norske medier, skriver han i en e-post til Kampanje.

- NJ arbeider sammen med de andre eierne, Mediebedriftene (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR) for å hindre at statsstøtten forsvinner, og med den bransjens eget institutt for innovasjon og utvikling i mediebransjen i en historisk endringsperiode, legger han til.

- Er det på tide å tenke i nye baner, fremfor å satse på IJ som etterutdanningsinstitusjonen for journalister?

- Norske journalister, redaktører og direktører tenker hver eneste dag nye tanker om hvordan vil skal sikre og utvikle uavhengig journalistikk i en tid da konkurransen både om tid og inntekter er dramatisk skjerpet, skriver Spence.

- Prioriteres etterutdanning for lavt av norsk presse, og hvilke konsekvenser kan det i så fall få for media som samfunnsinstitusjon?

- Behovet for kompetanse om nye måter å lage og formidle journalistikk er nærmest uendelig, men i det store og hele er norske medier langt fremme i forhold til medier over hele verden, mener Spence.