Onsdag ettermiddag presenterte kulturminister Thorhild Widvey sitt kulturbudsjett for 2015. Den innebærer flere viktige endringer for mediebransjen.
- Den direkte pressestøtten foreslås redusert med 50 millioner kroner.
- Det foreslås felles lavmoms for papir- og digitalutgivelser på åtte prosent. Ordningen trer neppe i kraft før 2016.
- Papiravisene slipper å betale moms de første fem årene, som en overgangsordning.
- NRK-lisensen holdes uendret, noe som reelt sett innebærer et kutt, dersom man justerer for prisveksten. Kringkastingssjefen varsler kutt på 300 millioner kroner.
Reaksjonene fra mediebransjen har vært nesten utelukkende negative. Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Thomas Spence, mener forslaget er «nesten utelukkende negativt og korttenkt». Styreleder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Didrik Munch, som til daglig er konsernsjef i Schibsted Norge, kaller kuttet i pressestøtten «dramatisk» og er samtidig skuffet over at regjeringen ikke viderefører prinsippet om full avgiftsfrihet på det frie ord.
Men kulturminister Thorhild Widvey synes ikke mediebransjen har grunn til å klage. Tvert imot:
- Jeg synes mediebransjen har god grunn til å være meget godt fornøyd. Jeg kjenner ingen andre land som har klart å legge frem en ordning som vi nå gjør med lavmoms. Dette har jeg brukt ett år på, fra jeg inntok denne stolen til jeg nå legger frem et konkret forslag om å notifisere en lavmomssats. Dette har regjeringen lovet i vår erklæring og jobbet på spreng for å få til, sier hun til Kampanje.
- Ble lovet rose
Widvey viser til at MBL, med blant andre Schibsted og Amedia i ryggen, tidligere har gått inn for å støtte innføring av en plattformnøytral lavmomsordning.
- Jeg minner om at den samme bransjen hyllet lavmoms frem til sommeren. Jeg tror til og med det var en som lovet meg en rose på kontoret hver dag om vi fikk til dette. Nå hører jeg at de har skiftet holdning, men jeg bare minner om dette. Dette er historisk og jeg er utrolig stolt over at vi har klart å få det til.
Hun mener heller ikke mediebransjen bør være overrasket over at regjeringen foreslår å kutte produksjonsstøtten med 50 millioner kroner. I fjor ble kuttforslaget stoppet i forhandlingene med Venstre og Krf.
- Hvorfor tror du at du vil få medhold denne gangen?
- Dette sa vi da vi var i opposisjon og det står også i Sundvolden-erklæringen vår, at vi på sikt skal redusere pressestøtten. Dette er en reduksjon på 16 prosent, og da tolker jeg det dit at det er imøtekommet. Nå har vi fremmet vårt budsjett og må gå i forhandlinger med Venstre og Krf, så skal de få være med på å sette sitt stempel på budsjettet.
- NRK er godt rustet
Heller ikke for NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen jublet over statsbudsjettet, der også NRKs lisensinntekter blir fastlagt. Eriksen hadde bedt om en økning på 73 kroner, eller 145 millioner kroner totalt, i sitt lisensbrev, men regjeringen har i stedet valgt å fryse lisensen på dagens nivå.
Det betyr at NRK må gjennomføre kutt på over 300 millioner kroner, ifølge Eriksen.
Les mer: NRK-sjefen varsler kutt på 300 mill.
Widvey forsvarer innstrammingen av NRKs midler.
- Det er bare å se på økningen de har hatt i lisensen. Siden 2006 har den økt med 44 prosent. Det er et faktum at det har blitt 200.000 ekstra lisensbetalere i denne perioden. Til neste år regner de med 10.000 ekstra. Det i seg selv gir en inntekt på 25 millioner kroner. Det er ikke sånn at NRK ikke har hatt en vekst i denne perioden. Den har vært større enn andre medieaktører, så de er godt rustet.
- Er det noen deler av mediebransjen du tror vil komme styrket ut av at NRK reelt sett får litt mindre å rutte med?
- Det er ikke det som har vært målet for vår vurdering av lisensen. Det er en totalvurdering om hva vi synes vil være fornuftig, og det er dette vi har kommet frem til.
