Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandlet tirsdag First House' mye omtalte klage på Aftenposten og deres kommentarartikkel «På svertetokt for kineserne?», som ble skrevet av daværende politisk redaktør Harald Stanghelle.
Et splittet PFU-utvalg konkluderte til slutt med at Aftenposten har brutt kravet om samtidig imøtegåelse (punkt 4.14) i Vær Varsom-Plakaten, mens pressens egen domstol kom fram til at avisen ikke har brutt punkt 3.2, som påpeker at medier skal være kritisk i valget av kilder.
Les også: Aftenposten felt i First House-striden
Les også: Aftenposten-redaktør kritisk til PFU
- Inkonsekvent PFU
Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, er meget forundret over PFU-avgjørelsen. Han mener Aftenposten burde vært felt på punktet 3.2. Han begriper ikke hvordan PFU kunne felle avisen på samtidig imøtegåelse.
- Jeg mener Pressens Faglige Utvalg er inkonsekvent. Hvis utvalget mener Harald Stanghelles påstander er av faktisk art og så alvorlige at de utløser retten til samtidig imøtegåelse, må man også vurdere kildebruken og punkt 3.2. At ryktene representerer en alvorlig og sterk beskyldning som i seg selv utløser rett til samtidig imøtegåelse, er tvilsomt. Det er vel ingen sterk beskyldning å skrive at et PR-byrå tar oppdrag fra «kinesiske interesser». Terskelen for hva som kan hevdes i kommentarer og løpende innlegg i en debatt bør være lav, og det skal mye til før innleggene utløser noe mer enn alminnelig tilsvarsrett. PFU-avgjørelsen henger ikke på greip for meg og det hang åpenbart ikke på greip for PFU-leder Alf Bjarne Johnsen eller PFU-representant Alexandra Beverfjord heller, som begge ville felle Aftenposten på 3.2, sier Olufsen til Kampanje.
Han mener PFU bør ta en time out.
- Mitt råd er at PFU tar en pust i bakken og tar en prinsipiell debatt om kommentarjournalistikken. Så får de etter hvert komme med en uttalelse som alle kan forholde seg til. Jeg har tidligere sagt at PFU famler i vurderingene av klager på kommentarjournalistikk og nå ser det ut til at de famler videre.
Utløste striden: En kommentarartikkel med tittelen «På svertetokt for kineserne?», skrevet av redaktør Harald Stanghelle, utløste striden mellom Aftenposten og First House, en strid det ble satt sluttstrek for i PFU i går. Her er First House-partner Hans-Christian Vadseth i en samtale med Stanghelle før PFU-møtet. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix.
- Klar svekkelse
Også kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad er kritisk. Han mener det presseetiske nivået svekkes dersom PFU nå setter standard.
- Dersom Aftenposten skulle bli felt på ett punkt, så er det 3.2 som er det viktigste punktet, fordi det utvalget åpner for nå er at man på kommentarplass har en mye større frihet til å fremsette udokumenterte alvorlige påstander enn man har på reportasjeplass. Det vil være en klar svekkelse av det presseetiske nivået hvis det blir standarden, sier Omdal til Kampanje.
Han mener det nå er fritt frem for gode, men ubekreftede rykter på kommentarplass i norske medier.
- Slik kjennelsen foreligger, så er det det. Det eneste de er pålagt er å ringe vedkommende å gi han eller hun imøtegåelse. I og med at resten av journalistkorpset ikke bare er pålagt å innhente samtidig imøtegåelse, men også sjekke at fakta er korrekte, gir man kommentatorer større frihet på et område der det ikke er grunn til at de skal ha større frihet, sier Omdal.
- Er ikke dette greit i en løpende debatt?
- Det ville vært helt greit dersom det var nok en kritikk av First House. Da må man tolerere friere formuleringer. Men det som First House klager på er en helt konkret formulering i en setning som i tillegg ble løftet frem på forsiden, hvor det står at First House er betalt av kinesiske interesser for å sverte Jagland. Klarer man ikke å skille mellom meningsytringer og påstander i en debatt, vil tilliten til det journalistiske nivået nødvendigvis bli svekket.
- Grov og skadelig påstand
PR-rådgiver og tidligere journalist Anders Cappelen mener PFU-avgjørelsen ble som ventet.
- Jeg er ikke overrasket. Påstanden var så grov og skadelig at den selv ikke i en kommentar kan publiseres uten at den angrepne part får mulighet til samtidig imøtegåelse. Hadde påstanden vært riktig, ville First House blitt ekskludert fra egen bransjeforening. Å opptre som aktør på oppdragsgivers vegne i offentligheten, uten å fortelle hvem oppdragsgiver er, er den største dødssynden et PR-byrå kan begå. Et byrå er tidligere blitt ekskludert fra bransjeforeningen på grunn av nettopp dette, sier Cappelen til Kampanje.
- Er du overrasket over at Aftenposten ikke ble felt på 3.2?
- Hadde dette vært en reportasje, ville den blitt felt for brudd på 3.2. Men fordi det er en kommentar, felles den ikke. Dette er forsåvidt i tråd med PFUs tidligere uttalelser, dog ble en VG-kommentar felt for 3.2 i den såkalte parkeringsgebyrsaken for ikke så lenge siden. Her mente jeg det var feil av PFU å ikke felle for 4.14, sier Cappelen.
- Er det nå fritt frem for gode, men ubekreftede rykter slik du ser det?
- Nei, det tror jeg slett ikke. Stanghelle har flere ganger sagt at han angrer på den formuleringen. Dette var en grov glipp fra Stanghelle og Aftenposten, og det er bra for norsk journalistikk at PFU arresterte avisen for dette, mener Cappelen.
- Utvidet kommentarrommet
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen mener PFU med gårsdagens behandling av First House-klagen har gitt kommentarjournalistikken et friere spillerom enn før.
- På en måte har vi akseptert Aftenpostens grunnlag for å skrive dette. De burde ha formulert seg annerledes og henvist til en troverdig kilde, men vi har sagt at det er greit og akseptert det. I så måte har vi kanskje utvidet kommentarrommet, men vi har samtidig presisert at faktagrunnlaget er viktig, sier Johnsen til Kampanje.
- Hadde strengere vurdering
PFU-lederen argumenterte under møtet for å felle Aftenposten også for punkt 3.2, om å kontrollere at opplysningene som er gitt er riktige, men fikk ikke medhold.
- Det er riktig at jeg hadde en strengere vurdering enn mange andre i utvalget med tanke på det å kontrollere at opplysningene som var gitt er korrekte. Utvalget legger til grunn, og det er jeg enig i, at Aftenposten hadde vurdert opplysningen slik at den kunne publiseres som en faktisk opplysning. Da må vi legge til grunn at de hadde kildemessig dekning for å bringe videre påstanden. Samtidig har påstanden en sånn styrke at vi mener den utløser 4.14. Det er logikken i kjennelsen, sier han.
- Espen Egil Hansen i Aftenposten etterlyser en ny debatt om kommentaren og samtidig imøtegåelse. Trenger vi det?
- Hvis man legger til grunn VVP sånn som den ser ut nå, så trenger vi ikke det. Det kan godt hende redaktørene klør seg litt i hodet og lurer på hvordan de skal få det til rent praktisk, men det gjør ikke debatten dårligere at man slipper til en part som blir gjenstand for en sterk faktuell beskyldning. Tvert imot. Kravet til samtidig imøtegåelse er nøytralt av sjanger.
