I april ble 276 nigerianske jenter – mer eller mindre en hel skole – kidnappet av den islamistiske gruppen Boko Haram. Jentene er fortsatt savnet, til tross for at den internasjonale kampanjen #BringBackOurGirls har fått støtte fra blant andre Michelle Obama, og den nigerianske presidenten har erklært full krig mot terroristene. Bortføringen er bare en av mange terroraksjoner utført av Boko Haram det siste halvåret, og nå vil redaktøren for Verdensmagasinet X, Maren Sæbø, reise til Nigeria for å rapportere hjem om situasjonen i landet.

- Dette er et område som dekkes lite i norske medier. Det gjelder ikke bare Nigeria, men også Vest-Afrika som helhet, og andre deler av Afrika. Jeg har diskutert dette med folk som bryr seg om Nigeria i Norge, og de mener det ville blitt mer dekning om norske journalister faktisk dro. Vi har dyktige kolleger, både nigerianske og andre, som dekker det som skjer, men vi hører svært lite fra disse i norske medier, skriver Sæbø i en e-post til Kampanje.

Finansieringen av en slik reportasjereise er imidlertid en utfordring, og det er derfor satt i gang en kronerullingsaksjon for å få Sæbø til Nigeria.

- I en facebooktråd om manglende dekning av Nigeria i norsk presse, svarte jeg positivt på at jeg drar, om noen dekker turen. Jeg har rapportert fra Nigeria tidligere, da fra Nigerdeltaet, hvor man står ovenfor noen av de samme utfordringene som i Nord-Nigeria, skriver Sæbø.

- Spark til redaksjonene
Crowdfunding-aksjonen for å få Sæbø til Nigeria er opprettet av Geir Rognlien Elgvin, som etter tidligere å ha jobbet i Nigeria er oppgitt over den manglende dekningen av landet i norske medier.

- Det irriterer oss som har et nyansert bilde av landet, at det ikke finnes vilje til å dekke det på lik linje med andre konfliktområder. Landet har Afrikas største økonomi, og nesten hver femte afrikaner bor der. Min motivasjon for denne aksjonen er å få større fokus på landet, og å gi et spark til de få redaksjonene som har mulighet til å sende folk dit, slik at de dekker det som skjer der, sier Elgvin til Kampanje.

Elgvin jobber til daglig i Aker Oilfield Services. Selskapet er en del av det delvis statseide, delvis Kjell Inge Røkke-eide selskapet Aker Solutions, som driver oljeservicevirksomhet blant annet i Nigeria. Aker Oilfield Services skal imidlertid snart skilles ut fra Aker Solutions og legges under investeringsselskapet Akastor.

- Crowdfundingen er noe jeg gjør utelukkende som privatperson, uten noen som helst tilknytning til selskapet jeg jobber for, sier Elgvin.

- Føler du at du har et ansvar for Sæbøs sikkerhet, når du er med på å sende henne til Nigeria?

- Ja, men hvor hun reiser og hva hun rapporterer om er hennes vurdering, sier Elgvin.

- Kreativt initiativ
Crowdfunding er ikke et ukjent fenomen i Norge, selv om det foreløpig er mer vanlig i andre land. Blant de som samler inn økonomisk støtte fra leserne, er nettfeaturemagasinet Harvest, som Kampanje tidligere har skrevet om.Steen Steensen, førsteamanuensis ved avdeling for journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), sier imidlertid at han ikke kjenner til eksempler på at noe tilsvarende Sæbøs prosjekt er gjort tidligere, verken i Norge eller andre land. Han er positiv til prosjektet, men mener samtidig at det reiser noen nye problemstillinger.

- Primært er dette et positivt og kreativt initiativ, som bidrar til å tenke nytt rundt hvordan man finansierer journalistikk – og det er det behov for å tenke nytt rundt. Samtidig uthules redaktørinstituttet lite grann, når man setter ut avgjørelsen om hva det skal gjøres journalistikk på og hva som ikke skal prioriteres, til noen andre enn en redaksjon. Det skaper også et potensial for at de som har penger i større grad kan bestemme hva man skal lage journalistikk på, sier Steensen.

- Mange tvilsomme motiver
Steensen trekker en parallell til et eksperiment i den amerikanske avisen Houston Chronicle, som på 1990-tallet lot annonsesalget til markedsavdelingen knyttet til et konkret prosjekt, bestemme om prosjektet skulle realiseres.

- Da er det mange tvilsomme motiver som kan avgjøre om det lages saker. Det er avgjørende hva slags betingelser man gir støtte på, så man må holde tunga rett i munnen når man formulerer seg.

Steensen peker på at det også er en crowdfunding-tradisjon å gi bidragsyterne noe igjen, som at man får navnet sitt med i rulleteksten hvis man er med på å finansiere en film.

- Hvor langt skal man gå i journalistisk sammenheng, skal man begynne å takke folk i teksten? spør han.

Heller ikke Rune Ottosen, professor i journalistikk ved HiOA, kjenner til at et crowdfunding-prosjekt av denne typen er gjennomført i Norge tidligere.

Forventer redaksjonell frihet
Sæbø sier hun har sagt fra til de som driver crowdfunding-prosjektet at hun forventer redaksjonell frihet.

- Jeg ser poenget i innvendingene, men i dette tilfellet er det sammenfallende interesser mellom det jeg gjør, og de som ønsker å bidra til mer journalistikk om Nigeria. Sist jeg reiste dit, mottok jeg blant annet reisestipend fra Fritt Ord. Dette er svært dyr journalistikk, og det er begrenset interesse i norske medier for å drive den, eller kjøpe inn fra frilansere, skriver Sæbø.

Hun forteller at hun de siste årene har jobbet med et prosjekt hvor hun ser på afrikanske olje- og gassland, noe hun mener aldri ville vært mulig uten ekstern finansiering.

- I dette tilfellet skulle jeg gjerne reist til Nigeria på egen kjøl, men slik er ikke mine budsjetter. Men selvsagt finnes det problemer jeg som redaktør må tenke gjennom. Jeg har tidligere skrevet om oljeindustrien i Nigeria, og blant de som er interessert i en bedre dekning av nettopp Nigeria i Norge, er personer tilknyttet vår oljeindustri i Vest-Afrika. Om det var et krav at jeg skulle slutte å forholde meg kritisk til den delen av historien, ville jeg ikke gjort dette, skriver Sæbø.

- Tror det er første gang
Nå er Facebook-siden «Maren Sæbø til Nigeria» opprettet, og den har i skrivende stund rundt 250 følgere. En løsning hvor man kan bidra med penger til prosjektet, er ikke opprettet ennå.

- Jeg vet ikke om dette er første gang noe slikt gjøres i Norge, men jeg tror det. For å være ærlig så trodde jeg først det ikke ville la seg gjennomføre, men ser jo at det har skapt et engasjement, forteller Sæbø.

Målet er å samle inn 20.000 kroner gjennom crowdfunding. De øvrige kostnadene tenker Sæbø å dekke selv, dels gjennom salg av reportasjer fra reisen.

- Planen for publisering, detaljer ved reisen og sikkerheten er ikke lagt ennå. Jeg er jo redaktør for Verdensmagasinet X, men reiser i deler av ferien min, og har også tidligere levert til andre når jeg er på reise. I første omgang må vi se om det i det hele tatt er mulig å «crowdfunde» til et slikt prosjekt. Jeg har satt opp et forsiktig budsjett, flyreiser, visum og noe opphold, og så gitt et anslag på hvor mye jeg selv kan dekke, hvor mye som er realistisk at man selger og hvor mye som trengs utover det. Fra tidligere reiser i Vest-Afrika, og da spesielt til oljeland, vet jeg at slike turer er veldig kostbare, skriver Sæbø.

- Erfaring fra urolige områder
For å ivareta sin egen sikkerhet, vil Sæbø vurdere hvor i Nigeria hun skal arbeide først når hun kommer dit og får føling med hvordan situasjonen er i ulike områder.

- Sikkerhetssituasjonen i Nord-Nigeria er ikke bra, og det gjelder spesielt i Borno, hvor Chibok ligger. For meg er det ikke et mål i seg selv å ta meg helt fram til Chibok, det avgjøres av situasjonen når man er der. Hovedstaden Abuja er tryggere, og de regionale hovedstedene i nord likeså. Dit skulle det være greit å ta seg til. Denne historien handler jo om langt mer enn de kidnappede jentene, den handler om styre og stell i Afrikas mest folkerike land, skriver Sæbø.

- Jeg har en del erfaring fra urolige områder i Afrika og tar forholdsregler, legger hun til.