Amedia, Schibsted Norge, Polaris Media, Dagbladet og Aller Media er i ferd med å iverksette kutt på nærmere én milliard kroner. Opp mot 1000 årsverk kan ryke når norske mediehus møter det kraftige annonsefallet som rammer trykte medier.

Men hvorvidt mediene er rammet av en krise eller om dette er et rent utslag av den digitale transformasjonen, strides mediefolk om. Erik Wilberg, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, har gjennomført en måling blant landets mediehussjefer. 72 av av 284 svarte på undersøkelsen og blant dem svarer 48,6 prosent «ingen krise her». 37,5 prosent mener «vi nærmer oss en krise» og 13,9 prosent mener «krisen er merkbar».

- Det kan være at noen mediesjefer synes det er vondt å ta ordet krise i sin munn. Jeg ser også i mediene at det ikke er mange som snakker om krise, men at krisen kryper nærmere innpå er det i alle fall ingen tvil om. Jeg håper de som sier at de ikke ser noe krise i sitt mediehus har rett og at det ikke bare er en illusjon, sier Wilberg til Kampanje.

- Mer krevende enn dotcom
Han mener utviklingen i de papirtunge mediehusene er mer krevende nå enn under dotcom-smellen i 2001 og finanskrisen i 2009.

- Det kinesiske tegnet for krise har to tegn. Ett for fare og ett for mulighet. Nå gjelder det å utvikle alle muligheter som finnes i den digitale sektor samtidig som man er kreativ på papir, sier Wilberg.

I 2001 ble kostnadene i mediebransjen kuttet med rundt 500 millioner kroner. I 2009 var nedskjæringene på nærmere to milliarder kroner. I år kan altså kuttene havne på nær én milliard kroner.

- For 15 år siden hev mediene seg på et tog man ikke helt visste vil ta dem og så smalt det. Seks år senere – i 2007 - nådde avisene sitt beste år noensinne målt i omsetning. På slutten av 2008 og inn i 2009 kom så finanskrisen. Samtidig ble de strukturelle endringene i mediemarkedet forsterket. Krisen i dag er av mye mer fundamental art. Mediehusenes forretningsgrunnlag forandres og det er åpnet forretningsflater som ikke eksisterte for noen år tilbake, som for eksempel annonsering på Google og Facebook. Digitaliseringen av markedet gir papiravisene nå en tosifret nedgang.

Schibsted-sjef avviser krise
Da Kampanje spurte konsernsjef Rolv Erik Ryssdal om han mener det er krise i mediebransjen, svarte han slik etter mediekonsernets kvartalspresentasjon onsdag i forrige uke:

- Det som pågår nå er en omstilling. Krise vil jeg ikke kalle det, sier Schibsted-sjefen.

Mediekonsernets abonnementsaviser har selv satt i gang nye kostnadskutt. Flere av dem rammes av annonsefallet i papirutgavene, men har samtidig sterk inntektsvekst på digitale plattformer.

Dette har andre mediefolk sagt om kuttene og annonsefallet de siste månedene:

- Dette er den alvorligste situasjonen norske medier har vært i noen gang, sa Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag (NJ) til Kampanje.

- Det er litt uheldig at NJ roper så høyt om historisk mediekrise – det er ikke min oppfatning. Situasjonen er krevende, men det fins også en masse muligheter, sa Polaris Media-sjef Per Axel Koch til Kampanje.

- Jeg vil ikke kalle dette en krise. Vi er midt oppe i en krevende omstilling, men våre mediehus har stått og vil stå sterkt framover, sa Schibsted Norge-sjef Didrik Munch til Kampanje.

- Jeg er ikke helt enig i å kalle annonsenedgangen en krise, men vi er inne i en historisk avgjørende fase, sa administrerende direktør Andreas Thorsheim i Bergens Tidende til Kampanje.

- Den største utfordringen for mediehusene er at de må gi gass og bremse samtidig – og det over lang tid. Store tradisjonelle reklameinntekter samt opplagsinntekter forsvinner for hver måned – mens de digitale inntektene kommer saktere enn man forventer, sa kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i GimCom til Kampanje

- Forretningsmodellen vår er under et voldsomt press, sa Drammens Tidende-redaktør Kristin Monstad til Kampanje.

- Utfordringene til norske mediehus starter på toppen. Den digitale kompetansen til den grå eminense er under pari og når ledelse og eiere står i den umulige spagaten mellom synkende inntekter fra tradisjonelle kanaler og inntekter fra nye som ikke stiger hurtig nok, får det fatale konsekvenser. Hvis norske journalister er bekymret for fremtiden, burde de kreve nye strategier og direktører, skriver Even Aas-Eng, administrerende direktør i Venture Factory, i et debattinnlegg på Kampanje.

Krise eller ikke krise. Det er spørsmålet. Hva mener du? Delta i avstemningen til høyre i denne artikkelen, si din mening i kommentarfeltet eller på Facebook og Twitter.