I dag sendte Kulturdepartementet ut sitt forslag til endringer i medieeierskapsloven på høring.

- Det er viktig med en lov som tar høyde for medieutviklingen. Derfor sender vi nå ut et forslag om en mer fleksibel modell. Det er viktig å unngå maktkonsentrasjon i mediemarkedet, og det foreslås ingen endringer i 1/3-grensen på nasjonalt nivå, sier kulturminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

- Skuffende
Eierskapsgrensen på 33 prosent i det nasjonale mediemarkedet vil dermed kulturministeren beholde, men nytt i forslaget er at elektroniske medier også regnes inn. Landets største mediebedrift, Schibsted, har lenge stanget i taket i det norske mediemarkedet regulatorisk og konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i konsernet mener forslaget til Kulturdepartementet er «skuffende».

- Nedgang i papiropplag og bortfall av annonseinntekter tvinger fram nye driftsmodeller og effektivisering i avisene. For å sikre mediemangfold og satsing på kvalitetsjournalistikk er det helt nødvendig med større enheter i det norske avismarkedet. Innovasjon og nye, digitale plattformer krever ressurser og er avhengig av gode, sterke og langsiktige aviseiere. Det er et problem for avisene at det er så få slike eiere i Norge, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

- Et inngrep
At Kulturdepartementet nå legger opp til å inkludere nettaviser i loven mener Schibsted vil by på utfordringer. Schibsted tror det blir krevende «å finne en god og treffsikker måte å måle og regulere disse på» og er skeptiske til den mangelen på forutsigbarhet som forslaget legger opp til.

- Medieeierskapsloven er et inngrep i en godt fungerende del av det norske samfunnet og næringslivet. En regulering kan skape usikre forhold for aktørene og få konsekvenser i form av liten investeringsvilje og lite effektiv samfunnsøkonomi. Regulering i en tid med så dramatisk transformasjon i bransjen risikerer å være en medisin det ikke er behov for og som kan gi alvorlige bivirkninger, sier Ryssdal.

Schibsted mener også at lovforslaget ikke hensyntar den eksplosive utviklingen av sosiale medier, der leserne tilbringer stadig mer tid og viser til ekspertgruppen som skriver at de tre mest besøkte nettstedene i Norge i dag er Facebook, Google og YouTube. Schibsted mener loven vil begrense norske aktører og gi fritt spillerom til utenlandske konkurrenter.

- En regulering av norske, elektroniske medier vil kunne få negative konsekvenser for vår evne til å konkurrere mot globale mega-aktører som Facebook, Twitter, YouTube og Google med mindre regelverket også vil ta hensyn til disse. Om man skal regulere må man være sikker på at loven treffer godt og ikke ødelegger norske mediers mulighet til å overleve i en digital tidsalder, sier Ryssdal.