For to år siden ble det kjent at Microsofts nye nettleser Explorer ville by på funksjoner som annonsemarkedene i Europa frykter. Blant annet ville brukeren få muligheten til å droppe lagring av informasjonskapsler, kodeord, ord i søke- og adressefelt og såkalt midlertidige internettfiler. Dette er informasjon som flere av de store annonsenettverkene benytter seg av for å velge ut hvilke annonser som skal vises hos den enkelte bruker.

- Nettleserfunksjonen har potensial til å underminere økonomien på internett, advarte visepresident Mike Zaneis i Interactive Advertising Bureau overfor Washington Post den gangen.

Nå går Microsoft enda lengre. Fredag varslet Microsoft at innstillingen som blokkerer annonsesporing blir automatisk i nye Internet Explorer 10. Microsoft har tilbudt en tilsvarende løsning siden versjon 9 av den populære nettleseren, men inntil nå har det vært opp til internettbrukerne selv å velge å slå på funksjonen.

I det norske annonsemarkedet møtes meldingen fra Microsoft med bekymring.

- For annonsemarkedet er ikke dette en god nyhet. Annonsering på internett står i dag for omtrent 25 prosent av alle annonsekroner som blir brukt i Norge, og en av de hovedsakelige fordelene som løftes frem med kanalen er nettop mulighetene til effektivitetssporing og realtidsoptimering av annonser. Tilhengere av internett som markedsføringskanal mener at brukere får en bedre opplevelse når innhold og reklame til er tilpasset brukerens preferanser og interesser, og det er sporings- og optimeringsfunksjonene som blant annet gjør at søkemotorer, slik som Google, kan optimere søkeresultatene, slik at resultatet blir så relevant som mulig for nettbrukeren, sier daglig leder i bransjeforeningen for internettmarkedsføring (INMA), Anders Willstedt, til Kampanje.

I dag brukes Internet Explorer av omtrent én tredjedel av alle sidevisninger som genereres på internett, innberegnet mobile sidevisninger. Versjon 10 av nettleseren kommer til å bli paketert sammen med den nye versjonen av Windows, Windows 8, som ventes å bli lansert i midten av eller slutten av 2012.

- Det er ikke bare muligheten til å spore som blir rammet av «Do Not Track»-innstillingen i den nye Explorer-leseren. Også webanalyseverktøyer, slik som Google Analytics, Webtrends og lingende verktøy kategoriseres som sporing og risikerer dermed å bli blokkert av nettleseren, ifølge Anders Willstedt.

Han fortsetter:

- Sporing på nett innebærer ikke at nettstedene vet hvem som sitter bak datamaskinen, noe mange tror. Faktum er at det det allerede i dag er ulovlig i hele Europa å lagre informasjon som kan identifisere brukere, og norske aktører følger selvfølgelig eksisterende lovverk, sier han.

De europeiske landene har vesentlig mye strengere reguleringer enn USA når det gjelder lagring av brukerinformasjon.

- De aller fleste nettleserne blir utviklet på andre siden Atlanteren, og amerikanske myndigheter foretrekker heller innstillinger som «do not track», enn den europeiske modellen. For europeiske bedrifter innebærer det at man både har en streng lovgivning som forhindrer misbruk av persondata, og i tillegg må forholde seg til en teknisk løsning som forhindrer det teknologibruk som europeiske myndigheter i dag mener er akseptabel ut fra et integritetsperspektiv, sier Willstedt.

- Europeiske bedrifter må altså forholde seg både til europeiske og amerikanske myndigheter, mens amerikanske bedrifter altså kun trenger å etterleve sine egne reguleringer rundt «do not track». Ettersom internett er globalt, skaper dette et gigantisk konkurransefortrinn for utenomeuropeiske bedrifter som i dag ikke bryr seg om de strenge reguleringer som gjelder i Norge og Europa for øvrig. Om europeiske bedrifter kommer til å etterleve «do not track»-innstillingen gjenstår å se når Internet Explorer 10 kommer på markedet i løpet av året, avslutter han.