Høsten 2009 skapte Bjarne Håkon Hanssen bølger da han forlot statsrådsposten og politikken til fordel for ny jobb i det nystartede PR-byrået First House. Han fikk følge av statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ketil Lindseth, og en av statsminister Jens Stoltenbergs nærmeste rådgivere, statssekretær Jan-Erik Larsen. Overgangen til PR-bransjen utløste et skred av protester.
Aps Marit Nybakk ba om karantenetid på inntil to år for norske statsråder som melder overgang til PR-bransjen og hun er delvis blitt hørt.
For flertallet i det såkalte ”Karanteneevalueringsutvalget” mener det bør bli strengere regler for lobbyvirksomhet både når det gjelder departementenes politiske ledelse og for toppene i embetsverket. Utvalget la fram sin utredning for fornyings- administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud i dag.
Når det gjelder karantenereglene foreslår et flertall de samme regler som i dag.
- Jeg er svært glad for at vi nå har fått denne utredningen på bordet. Hvis befolkningen skal ha tillit til den offentlige forvaltning og det politiske system er det helt nødvendig at politikere og embetsverk ikke bare opptrer redelig og ryddig, men at det også synes at de gjør det. Da er det viktig med et regelverk som både er effektivt og enkelt å forstå, sier Aasrud i en pressemelding.
Utvalget har delt seg i synet på flere av forslagene. Et flertall foreslår et tidsbegrenset forbud mot lobbyvirksomhet på to år for statsråder, mens statssekretærer, politiske rådgivere og de øverste ledere i statsforvaltningen slipper med ett. Nærmere bestemt dreier dette seg om departementsråd, assisterende departementsråd og ekspedisjonssjefer og direktoratsledere.
For politikerne gjelder forbudet lobbyvirksomhet mot regjering og departementer, mens embetsverket får lobbyforbud mot eget departement og underliggende virksomheter. Et mindretall går mot dette og mener det ikke er behov for slike regler.
- Et flertall i utvalget går inn for å beholde dagens karanteneregler, både for lengden på karantene og for kompensasjon, mens et mindretall foreslår å forlenge maksimaltiden for karantene fra seks måneder til ett år ved avgang fra politisk stilling. Dette mindretallet foreslår også en redusert kompensasjon for de siste seks måneder av karantenetiden med inntil 50 prosent av den lønn politikerne hadde ved fratredelsen.
- Et samlet utvalg foreslår en generell adgang til å ilegge karantene eller saksforbud hvis en departementsråd, assisterende departementsråd eller ekspedisjonssjef i et departement går over i privat virksomhet. Dette vil bero på en konkret vurdering av den nye stillingen.
- For andre departementsstillinger foreslår utvalget at det – som i dag – kan tas forbehold om å fastsette karantene eller saksforbud ved overgang til stilling utenfor statsforvaltningen. Utvalget foreslår imidlertid, som en ny regel, at det uten forbehold i tilsettingsavtalen skal være adgang til å pålegge karantene eller saksforbud ved en overgang dersom tungtveiende grunner tilsier at det er nødvendig for å sikre allmennhetens tillit til offentlig forvaltning.
- Et samlet utvalg går inn for at politikere skal varsle om alle overganger til ny stilling innen ett år etter avgang fra den politiske stillingen.
Utvalget går også inn for at avgjørelse om karantene og/eller saksforbud som i dag skal avgjøres av et uavhengig utvalg. Utvalget foreslår imidlertid å benytte betegnelsen ventetid i stedet for karantene, og at utvalget følgelig bør kalles Ventetidsutvalget. Medlemmene bør utnevnes av Kongen i statsråd.
Utvalget har blant annet hatt representanter fra de politiske partiene på Stortinget og har vært ledet av professor dr. juris Inge Lorange Backer. Utredningen vil nå bli sendt på høring, og departementet vil innen årets utgang legge frem en stortingsmelding om erfaringene med karanteneregelverkene og hvordan disse erfaringene videre skal følges opp.
Kommentér