Som sakkyndig ekspertvitne for Staten har jeg sagt min mening i tre rettsinstanser om enkelte tema knyttet til saken mellom Skagen fondene og Skatt Vest. Skagen fondene ba om skattefradrag for veldedige bidrag som en forretningsmessig utgift, ettersom de ser slike bidrag som en kommunikasjonskanal i sin markedsføringsstrategi. Skagen fondene hevder at støtten til veldedige organisasjoner styrker omdømmet deres, som igjen gir dem mulighet til økte inntekter.

Det finnes ikke noen konsensus angående definisjonen på sponsing, men det er klare forskjeller på kommersiell og sosial sponsing. Kommersiell sponsing omfatter alle typer tiltak med klart definerte kommersielle mål, og spesielt publisitet/reklame gjennom massemedia og/eller salgsstøtte.

Sosial sponsing, derimot, er anerkjent som et middel for å bevege private fond til frivillig sektor og ideelle virksomheter; med andre ord veldedige donasjoner. En donasjon er handlingen å gi, spesielt til veldedige organisasjoner. Det er et bidrag, en frivillig gave (enten det dreier seg om penger, tjenester eller idéer) gitt til en verdig sak.

Kommersiell sponsing dreier seg om å bygge assosiasjoner til en merkevare, øke salg gjennom å promovere eller annonsere for et produkt eller en tjeneste. Sosial sponsing dreier seg om å møte sosiale behov og ta sosialt ansvar. Kommersiell sponsing kan omfatte en ideell organisasjon, en enkeltperson som en idrettsutøver, eller en forretningsmessig organisasjon som et profesjonelt idrettslag. I sosial sponsing er mottaker alltid en ideell organisasjon.

Svaret på spørsmålet om en utbetaling til en organisasjon skal anses som et veldedig bidrag, en gave, eller om den snarere er en forretningsmessig utgift, finner man i forskjellen på annonsering/reklame og anerkjennelse/takk. Reklame er "all betalt form for ikke-personlig presentasjon og promovering av ideer, varer eller tjenester for en identifisert sponsor.”

Anerkjennelse verken fremmer eller støtter sponsoren, sponsorens produkter eller tjenester. I stedet er anerkjennelsen et tegn på takknemlighet; at den ideelle organisasjonen setter pris på bidragene de mottar fra bedrifter og andre givere. En ideell organisasjon kan avtale å anerkjenne en giver/sponsor gjennom eksklusive sponsorarrangementer, logoer og slagord, verdinøytrale beskrivelser, inkl. utstilling eller visuell fremstilling av disse, av giverens produktspekter eller tjenester, og av giverens merkevarenavn eller firmanavn samt fortegnelser over produkter og tjenester. Imidlertid skal ingen av disse inneholde kvalitative eller komparative beskrivelser av givers produkter, tjenester, eiendommer eller selskaper, som nevnt ovenfor.

Det må heller ikke forekomme oppfordringer om å kjøpe, selge eller bruke giverens produkter. Når en ideell organisasjon begynner å reklamere for eller promovere en sponsor, går de inn i en kommersiell relasjon. Spørsmålet er om norske ideelle organisasjoner ønsker å trekke fram et produkt fra en sponsor framfor andre.

En annen faktor i denne saken er definisjonen på samfunnsansvar (’Corporate Social Responsibility’ – CSR) og sammenhengen mellom samfunnsansvarsaktiviteter og omdømme. Skagenfondene har argumentert med at deres bidrag er en del av deres sosiale tiltak (CSR) og at de er en nødvendig del av å drive forretningsvirksomhet. Dette fordi det fremmer omdømmet deres hos kundene. Slik sett er dette inntektsgivende aktiviteter. Skagen fondene hevder her at samfunnsansvar er så viktig for kundene deres at selskapet har inntekter som et resultat av de veldedige bidragene. De påstår også at donasjonene til ulike saker gir interne fordeler overfor de ansatte.

Bevis for en korrelasjon mellom økonomiske resultater og samfunnsansvar er motstridende, og det er et åpent spørsmål om selskaper som engasjerer seg i sosiale tiltak får verdifulle fordeler av samfunnsansvaret. Det er en viss indikasjon på at en eventuell konkurransefordel reduseres på grunn av at alle andre gjør det samme. Videre er det lite forskning på virkningen av donasjoner (veldedighet) på økonomiske resultater.

Det er ikke tvil om at omdømmet har verdi for en organisasjon. Imidlertid er denne verdien et immaterielt, men salgbart aktivum, som ikke teller med i regnskapsbøker, men når forretningsvirksomhet selges. Videre er det vanskelig å isolere den omdømmemessige effekten fra andre immaterielle ressurser i et selskap. Det er også vanskelig å isolere og verdisette hvilke faktorer som påvirker et bestemt selskaps omdømme.

Med hensyn til sosial sponsing blir sponsorer lettere akseptert hvis folk tror at de har altruistiske motiv, en uselvisk omtanke for andres velferd. Selskaper som gir penger til gode saker setter omdømmet i fare hvis de oppfattes som opportunistiske – det vil si at de bare gjør dette av forretningsmessige hensyn, for egen økonomisk vinning. Organisasjoner kan teoretisk sett løpe en større risiko for omdømmetap om de anses bare å gi til gode saker fordi det er lønnsomt å gjøre det.

Peggy Brønn er professor ved Handelshøyskolen BI og professor II, Høgskulen i Volda. Direktør for Senter for virksomhetskommunikasjon, BI