Dette spørsmålet har vi fått mange ganger. Det blir litt som å spørre; hva koster det å bygge et hus? Prisen på et hus bestemmes av flere faktorer: Størrelse, materialvalg, type tomt, om det er et ferdighus, eller om det skal være arkitekttegnet, og så videre. Det man kan enes om er at det ikke er prisen alene som bestemmer hva slags hus man velger. For å illustrere poenget mitt; la oss si at du fikk muligheten til å bygge et hus til halv pris, men du fikk ikke være med i prosessen. Før prosjektet startet fikk du bestemme at huset skulle inneholde et kjøkken, to bad, to soverom og en stue, samt farge på huset. Hvordan tror du resultatet hadde blitt?

Som fremtidig huseier ville du nok ønsket å spesifisere huset noe mer før prosjektet ble satt i gang. Du ville kanskje mene noe om hvor stort kjøkkenet skulle være i kvadratmeter, at det ble bygget en kjøkkenøy og at det var plass til en spiseplass for 4 personer. Men vil den beskrivelsen sikre at du får et hus som passer for deg og din familie? Ville du ikke ønsket å forklare hvordan dere vil ha det? Huset skal du jo leve i over flere år og det må tilfredsstille akkurat din families livsstil og behov for at dere skal trives der. Nå kan man vel hevde at utvikling av mobilapplikasjoner ikke akkurat har så mye å gjøre med det å bygge hus, men sammenligningen mellom en byggeprosess av et hus og en applikasjon fungerer synes jeg. Før jeg begir meg ut på hvorfor jeg mener det skal jeg gå litt tilbake i tid for å forsøke å forklare hvorfor utviklingen av mobile applikasjoner ser ut som den gjør i dag.

I 2007 lanserte Apple sin første versjon av iPhone. Denne lanseringen representerer for meg starten på et paradigmeskifte hva gjelder mobil kommunikasjon. Gjennom denne lanseringen snudde Apple opp/ned på hele mobilmarkedet og mobilbruk skulle aldri bli det samme igjen. Men det handlet ikke bare om at Apple omdefinerte hva man skal benytte telefonen til, de fant også opp en helt ny måte å kjøpe og selge mobilt innhold på ved å introdusere sitt økosystem for mobil programvare, en applikasjonsbutikk. AppStore introduserte for første gang en distribusjonskanal direkte fra utvikler til sluttkunde. Dette vekket ideen om at hvem som helst kunne sitte i sin egen kjeller og utvikle applikasjoner for siden å få den distribuert til håndsett over hele verden. Dette fikk Apples applikasjonsmarked til å eksplodere og det ble utviklet 65.000 applikasjoner innen et år fra åpningen av AppStore. Selv i dag ser vi at denne utviklingen holder tritt, og AppStore har per dags dato over 650.000 applikasjoner tilgjengelige for sluttbrukere. Bak mange av disse applikasjoner finnes det med sikkerhet spente utviklere som håper at nettopp deres applikasjon skal bli «the next big thing» .

Resultatet av dette er at en stor andel av Apples applikasjonsbutikk består av mange såkalte kjeller-apper som gjerne er utviklet av uprofesjonelle aktører som gjør at kvaliteten på det som slippes er varierende. Det savnes ofte kompetanse og helhetstankegang.

Jeg mener denne utviklingen har bidratt til en ugunstig forutsetning for mobilkanalen, spesielt knyttet til devalueringen av kompetansen som kreves for å lage et suksessfullt, kommersielt mobilprodukt. Jeg har tenkt å gå litt mer i dybden på dette, og da kommer kanskje min sammenligning med en byggeprosess for et hus til å bli litt mer forståelig.

Hvis man tar en titt på leverandører som i dag har spesialisert seg på å utvikle mobilapplikasjoner så ser man at de først og fremst består av små foretak med fokus på utvikling. Konstellasjonen i disse foretakene består gjerne av noen få ambisiøse nyutdannede studenter, eller erfarne utviklere som har gått sammen for å prøve lykken som utviklere i et mobilmarked i sterk vekst. Dette er en naturlig konsekvens av at det har vært stor etterspørsel i markedet etter nettopp applikasjonsutviklere og disse små aktørene har vært innsiktsfulle nok til å gripe muligheten når den kom. Samtidig ser man at flere større og etablerte aktører ikke klarer å ta posisjon i mobilmarkedet fordi de ikke har tilegnet seg nødvendig ekspertise og rett tilnærming til kanalen. Så hvilken effekt har dette hatt på markedet?

Mange av kundene som har tatt sine første steg inn i mobilkanalen har gjort det sammen med disse små leverandørene. Prosjektene de har gjennomført kjennetegnes ofte av at det er korte steg fra prosjektstart til utvikling og hvor man gjerne har funnet en teknisk partner for å produsere en idé uten selv å være involvert i prosjektet og konseptutviklingen.

Utfordringen med en slik tilnærming er at man gjerne undergraver den mobile satsningen fordi løsningen ofte mangler en strategisk og helhetlig tilnærming. Om man konsekvent ekskluderer kunden fra prosjektet mister man muligheten til å drive en designdrevet prosess der markedsinnsikt, kunnskap om målgruppen og forretningsmål legger føringer for hvordan man utvikler et mobilprodukt. Konsekvensen ser ut til å være at det har oppstått en slags generell oppfatning om at applikasjoner og andre mobilløsninger er isolerte produkter som ikke skal inngå i en helhetlig produktutviklingsstrategi, ei heller i merkevarens kommunikasjon- og markedsføringsstrategi.

Kunden ”må ha en app”, men denne behøver sjelden ha noen direkte kobling mot den eksisterende produktporteføljen eller viktige forretningsmål.

Det virker som om applikasjoner opptil nå har blitt betraktet som små hygiene-produkter som kun skal tilfredsstille et krav om mobil tilstedeværelse og merkevaresynlighet i en digitalstrategi med budsjetter øremerket til andre kanaler.

Nettutviklere opplevde tilsvarende utfordringer i begynnelsen av 2000, da mange merkevarer forventet raske grep når de skulle utvikle sin første hjemmeside, uten helt å forstå det forretningskritiske aspektet og de kommersielle mulighetene som lå i kanalen.

Så, for å komme tilbake til spørsmålet mitt – hva koster det å utvikle en app?

Vel, med fare for å skuffe leseren så finnes det nok ikke et enkelt og kort svar på det. Men en slags konklusjon på det jeg har diskutert i denne artikkelen er at man får det man betaler for. Hva koster et hus? Det er stor forskjell på om man skal bygge et eksklusivt palass, eller en fritidshytte. Men uansett hva man skal bygge er det tvilsomt at man ville inngått en avtale om halv pris på bekostning av å bli ekskludert fra prosjektet og bli stengt ute fra viktige beslutningsprosesser. Det samme gjelder mobilutvikling. Setter man bort prosjektet til lavkostland for å få produsert en idé til redusert pris, eller til en teknisk ressurs som gjør sitt beste for å lage et godt produkt, mister man eierskap til og kontroll over produktet og trenger en god porsjon flaks for å treffe med sin mobile satsning. Så hvem er villig til å gamble med mobilutvikling i dag? Jeg vil selv tippe merkevarer og andre aktører som ikke tar mobil på alvor, som ikke anser mobil som en strategisk viktig plattform og som ikke ser det kommersielle potensialet i kanalen.

Christian Raae, planner og kundeansvarlig i Mobiento