Norske mediehus har lenge hatt problemer med å knekke nøtten med brukerbetaling på nett. Leserne flytter seg fra papir til internett og nå igjen til mobilen, men så langt har brukerne ikke tatt pengene med seg. For pengene her er fortsatt svært små i Schibsted-sammenheng. Kun seks prosent av mediehusenes digitale inntekter på snaue 1,6 milliarder kroner er brukerbetaling, noe som tilsvarer 94 millioner kroner. Det var et tall Schibsted for første gang presenterte på kapitalmarkedsdagen i London denne uken.

Men midt i Londons finansdistrikt City, der kapitalmarkedsdagen ble avholdt, ble det også tindrende klart at akkurat det har Norges største mediekonsern til hensikt å gjøre noe med.

- Vi må fortsette å eksperimentere med brukerbetaling. Vi har allerede 130.000 digitale abonnenter på Aftonbladet i Sverige, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal.

Schibsted med hengelås
Noe av det Schibsted-ledelsen håper skal sette fart i den utviklingen er selskapets nye betalingsløsning Schibsted Payment, en felles betalingsplattform som nå skal rulles ut på selskapets mange digitale plattformer og nettsteder. Målet er at man kan få gjenbruk av denne på tvers nettstedene og at er du først logget inn på VG, så husker tjenesten som har fått navnet «Spid» deg når du går inn på Finn.

På kapitalmarkedsdagen ble logoen som er inspirert av en hengelås presentert bredt. Styreleder Ole Jacob Sunde utelukker ikke at dette tjenesten kan bli viktig for Schibsted i tiden som kommer.

- For det første må vi sørge for at tjenesten fungerer og blir brukt, men hvis dette blir en tjeneste som får en stor bruk så er det klart at dette blir veldig viktig for Schibsted fremover. Greier vi å produsere en tjeneste som sørger for en tryggere handel så har det en økonomisk verdi, sier Sunde til Kampanje.

«Spider» opp utrulling
Selskapet har allerede lagt den første utrullingsplanen som inkluderer alle Schibsteds mediehus og nettsteder.

  • I januar 2012 ble Aftonbladet første nettavis ut med SPiD
  • I mars skal VG ta i bruk i den nye betalingsløsningen.
  • Deretter kommer turen til de øvrige mediehusene og rubrikknettstedene

- Det er viktig for oss å fasilitere denne prosessen slik at brukerne kan få aksess og betale for produkter på våre nettsider. Men jeg er opptatt av er at dette blir ikke noe nytt Sesam. Det er en skrittvis satsing for å se om dette er noe som får feste eller ikke, sier Ryssdal.

- Hva er den forretningsmessige oppsiden her for Schibsted?

- Oppsiden for avishusene, hvis vi klarer å etablere en god betalingsløsning, er at det blir enklere for dem å selge betalingsprodukter. Akkurat som iTunes er jo utrolig enkelt å bruke, så vil det føre til at folk kjøper mer. Hvis du klarer å etablere en betalingsløsning mellom privatpersoner som handler «classifieds» så vil det være en betydelig oppside knyttet til det, sier konsernsjefen.

- Slipper «cash» i Frognerparken
- Fordi?

- Hvis man kan være mellommann i en slik betalingssituasjon, så er det økonomisk interessant. Men dit er det langt frem, og det er ikke sikkert vi kommer til å ta den rollen. Det kan vi eventuelt gjøre i samarbeid med andre, men igjen så er det sånn at det vil være en oppside hvis man slipper å overrekke fem tusen kroner for en fin klokke i Frognerparken i «cash». Det vil være en sikrere betalingsmåte, sier Ryssdal.

- Leker du deg med tanken på noen kroner fra den transaksjonen kan tilfalle Schibsted?

- Ja, det er klart det. Enten at det tilfaller oss eller den banken vi samarbeider med. På sikt vil det være et spennende potensiale her, sier Ryssdal.

Hvor mange transaksjoner som gjøres på Schibsteds mange nettsteder og plattformer i dag ønsker verken Ryssdal eller styreleder Ole Jacob Sunde å gå ut med. Men at dette tallet er høyt er det ingen som er i tvil om. Rubrikknettstedet Finn hadde i 2011 over fire millioner annonser ute på sine nettsider med samlet verdi på 541 milliarder kroner, eller 22 prosent av bruttonasjonalprodukt i Norge. I Frankrike har rubrikkselskapet Leboncoin hele 18 millioner annonser ute.

Følges tett av toppledelsen
Arbeidet med Schibsted Payment og Spid er noe det jobbes intenst med i toppledelsen i selskapet og en av nøkkelpersonene her er konserndirektør for strategi og den internasjonale virksomheten til Schibsted, Sverre Munck.

- Dette har mye oppmerksomhet fra administrasjonen. Det kan gi substansiell, ny verdi, sier Munck.

Munck sier man er i en tidlig fase i forhold til denne tjenesten, men at utrullingen i Sverige lover bra.

- I 2012 har vi migrert Aftonbladet og vi migrerer VG i mars 2012 før vi lanserer i Media Norge-avisene, sier Munck.

Munck mener man med denne satsingen går nye veier og strategidirektøren henter opp et «begrep» ofte brukt i betal-tv-industrien og salg av tv-pakker til abonnenter, ARPU (gjennomsnittlig inntekt per bruker, red. anm). I 2011 var den på 237 kroner per bruker i FInn, 74 kroner på Blocket og en snau tikroning på den franske suksesshistorien Leboncoin. Nå skal den opp.

- Tradisjonelle medier har vært dårlige på å hente ut mer penger per bruker. Det har ikke vært kjernevirksomheten. Det har vært én pris og ett produkt. Det vil vi gjøre noe med nå, men uten «online classifieds» og mediehusene ville ikke Schibsted payment ha noen mening, sier Sverre Munck.

Apple er forbilde
Når det gjelder tanken bak nye Schibsted Payment sier Munck at man har latt seg inspirere av Apple.

- Ideen er at dette skal fungere så enkelt som iTunes med en «klikk her» for betaling og den har to komponenter; der den ene er en sign on»-service der du må identifisere deg selv hvis du skal betale for Aftonbladet Pluss og en betalingsplattform og en løsning som husker deg hvis du går fra Aftonbladet Pluss til Blocket, sier Munck.

Også styreleder Ole Jacob Sunde er fast bestemt på at Schibsted hele tiden må utvikle nye tjenester.

- En av mine største oppgaver er å fortsette å støtte vår utvikling av forretninger og initiativer. Men vi er også veldig klare på at suksess i nye investeringer ikke kan tas for gitt. Det er alltid en risiko for å mislykkes og det har vi også gjort i Schibsted med Sesam, søkemotorene vi lanserte i Sverige og Norge i 2004, men vi måtte innse at konkurransen fra Google var for sterk. Det er en lekse vi har lært av, sier Sunde.