I ettermiddag inviterer Norsk Redaktørforening til møte om mediehusenes nettbrett- og mobilsatsing. Kampanje har loddet stemningen blant teknologi- og utviklingslederne i A-pressen, Dagbladet, og Media Norge, som alle deltar på møtet.

Blant dem er Pål Nedregotten, leder for produktutvikling i A-pressen, som siden pilotprosjektet Nordlys i 2010 har holdt et jevnt lanseringstempo på konsernets Ipad-utgaver.

- I praksis lanserer vi nye aviser hver måned, sier Nedregotten til Kampanje.

- Feilberegning
Hvorvidt A-pressen vil tjene penger på satsingen ønsker han ikke å svare på. Nedregotten mener uansett man må sette satsingen inn i et større perspektiv.

- Jeg tror det er en feilberegning å kun se på inntekter på kort sikt. Det aller viktigste - forutsatt at man ikke har gjort enorme feilinvesteringer i teknologi, noe vi definitivt ikke har gjort - er erfaringen vi gjør oss med å lansere aviser i en ny kanal. Det gjelder både bruksmønstre, betalingsvilje, og så videre. Sånn sett er Ipad-satsingen et ekstremt viktig prosjekt. Verdien av kunnskapen vi tilegner oss gjennom Ipad-prosjektet er betydelig, og den verdien vil aldri dukke opp i et isolert produktregnskap for Ipad-appene.

- Er bransjen på rett spor?

- Et ensidig fokus på Ipad tror jeg er et sidespor. Dette dreier egentlig om betalingsmodeller i alle kanaler, hvor Ipad og nettbrett bare er én av mange mulige distribusjonskanaler vi må forholde oss til nå og i fremtiden. Summen av alle disse kanalene utgjør avisens merkevare, og det er hvordan vi forvalter merkevaren - og tjener penger på den - som er det aller viktigste spørsmålet. Det har, tror jeg, kommet i bakgrunnen av teknologifokuset på Ipad.

Velger HTML5
Heller ikke teknologi- og utviklingsdirektør i Media Norge, Stig Waagbø, mener satsingen har vært feilslått.

- Tvert imot, jeg mener nettbrettene er en viktig plattform og kommer til å bli stadig viktigere. Men jeg tror det er riktigere for oss som jobber i nettavisbransjen å tenke mer på hvordan vi benytter nettleseren enn vi gjør i dag. Financial Times har definert standarden her. Jeg har mer tro på enn web app-strategi enn en native-strategi, sier han til Kampanje.

«Native apps» er applikasjoner spesialutviklet for nettbrett som for eksempel Ipad, og ligger inne i App Store. HTML5-kodede «web apps» er applikasjonslignende opplevelser inne i nettleseren. Med sistnevnte slipper mediehusene å forholde seg til Apples rigide regelverk.

- Mener du bransjen har vært for ensporet i satsingen på native apps?

- Jeg vil ikke si at det. For oss var Aftenposten-prosjektet veldig viktig. Det var et pilotprosjekt som vi fikk mye kunnskap ut av. Når vi satte i gang prosjektet, var HTML5 underutviklet, og vi hadde ikke mange andre valg enn å programmere ting i native. Men vi kommer ikke til å rulle ut Aftenpostens native applikasjon til de andre mediehusene. Vi er inne på et HTML5-spor i stedet.

- Veldig tidlig
I motsetning til Media Norge og A-pressen, som har begynt å høste erfaringer av sine Ipad-utgaver, har ikke Dagbladet lansert en egen applikasjon for sin avis. Men den som venter, har ikke lenge igjen.

Mediehuset vil ifølge teknologi- og utviklingsredaktør Hildegunn Soldal lansere egne applikasjoner for Dagbladet og Magasinet i løpet av desember.

- Hva har dere lært av den første bølgen med Ipad-aviser?

- Det er jo enda veldig tidlig for nettbrett. Den største utfordringen er at det ikke er mange som har det enda, samtidig som man må se på nettbrett i et større perspektiv og som en del av et større bilde med flere plattformer og flere skjermer. Det vi har lært er at vi må finne en smart løsning som ikke krever mye ressurser på teknologisiden, men hvor vi kan fokusere på innholdet, sier Soldal til Kampanje.

- Vurderte dere å styre unna App Store og heller programmere i HTML5?

- Vi skal være tilgjengelig på alle mulige plattformer, og akkurat nå må man være i App Store, fordi det er der brukerne er. Men det er klart at vi ser på fleksibilitet.

Hun mener Dagbladet har funnet frem til et produkt leserne vil være villig til å betale for.

- Absolutt. Det man så på mange av de tidligere versjonene, var at det ble for mye papir. Selv om lesebrettversjonen skal ha en avisopplevelse, må vi ikke glemme den rikdommen folk forventer på nett. Å få til den kombinasjonen, er en utfordring jeg ikke har sett at noen har klart ennå, sier Soldal.

- Enorm sult etter brukerinntekter
Kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i Gimcom mener mediebransjens Ipad-iver har en sammenheng med det voksende behovet for nye inntektskilder.

- Optimismen var særdeles høy da de først nettbrettene kom til Norge, ja, i lang tid før de kom til butikkene. Spesielt stor virket optimismen å være hos de tradisjonelle nettavisene som ikke har lyktes med brukerinntekter. I etterkant ser vi at optimismen var vel høy, men det kan nok forklares i en enorm sult etter brukerinntekter, sier Gimnes.

Han har imidlertid tro på brett som ny plattform på sikt.

- Nettbrett er ikke stort i dag, men det kan bli veldig stort. Selv liker jeg at det nå er mange aktører som kommer på nettbrettmarkedet og ikke bare Apple. Det er viktig med konkurranse i markedet, ikke minst når det handler om fordelingen av brukerinntektene mellom innholdsleverandør og teknologiselskap/distributør. Nettbrett kan fremdeles bli stort, men vi må nok smøre oss med en god porsjon tålmodighet. Men det er ikke lett i en tid hvor papiravisene taper kokosnøtter av inntekter fra tradisjonelle medier og vinner peanøtter fra digitale medier. Man kan lett skjønne at man får litt hastverk da, konstaterer Gimnes.

Lykkes på brett
Han påpeker også at noen medier allerede har kommet et godt stykke i å bygge opp digitale brukerinntekter.

- Det er jo noen som lykkes med digital brukerbetaling. Selv betaler jeg 58 kroner per måned på TV 2 Sumo, hvor jeg ser på Nyhetskanalen via mitt nettbrett, som jeg må innrømme er et Apple-produkt. TV 2 har kommet særdeles langt på å utvikle digitale brukerinntekter, blant annet ved hjelp av innhold fra Nyhetskanalen og fotballrettigheter. Selv om de tradisjonelle papiravisene ikke har lyktes med å få betalt for digitale produkter i noen stor grad, så er ikke alt mørkt. Det viser seg at betalingsviljen for levende bilder er høy. Folk bruker stadig mer penger på levende bilder i ulike varianter, sier Gimnes.

Mener avisene må lære av tv
Han tror levende bilder blir en vesentlig del av innholdet for aktørene som skal ta betalt på nett, brett og mobil i årene fremover.

- Vi ser hva TV 2 har klart det med fotballen, men også andre aktører som Canal+ og Viasat har kommet langt. Fellesnevneren er digital tv, enten det er vanlig tv eller via nett, sier Gimnes.

Han mener også det er viktig at man skaper en høy betalingsvilje for innhold.

- Hvis ikke mister vi mye av det mangfoldet av innhold som vi har i dag. Her har tv-kanalene et fortrinn, slik jeg ser det. Man har ikke minst skapt en betalingsvilje, som gjør sitt til at tv har flere ben å stå på. Ikke bare reklameinntekter, men også distribusjonsinntekter og digitale brukerinntekter. Spesielt papiravisene har mye å lære av tv-kanalene på dette området.

- Lommerusk
I vår hadde Kampanje magasin en egen temaseksjon om utviklingen i det nokså umodne markedet for apper og brett. Norske apper selges foreløpig for lommerusk, viste en prognose som medieutvikler Anders Brenna har laget på oppdrag fra Kampanje.

- I det norske markedet er det begrenset hvor mye det er mulig å tjene på rene apper, sa Brenna som også er Kampanje-kommentator.

Totalt ga topplasseringen for apper til iPhone og iPad en omsetning på under 10.000 kroner daglig i Norge. Tok man med all omsetning av apper videre nedover på salgslisten, var fortsatt omsetningen på et lavt nivå. Det er ingen revolusjonerende endringer i dette markedet nå.