Blant børsanalytikerne som følger Schibsted tett, er det flere som tror VG vurderer å øke løssalgsprisen.

- Det kan komme en prisøkning, sier analytiker Dag Sletmo i ABG Sundal Collier til Kampanje.

Om snaue to uker, fredag 13. mai, skal konsernsjef Rolv Erik Ryssdal presentere Schibsteds resultat for første kvartal for Sletmo og en rekke andre analytikere fra meglerhusene. Nok en gang vil et kvartalsresultat fortelle at VGs opplagsfall fortsetter for fullt. Det går på inntjeningen løs til en av de viktigste pengemaskinene i mediekonsernet. Siden rekordåret 2002 har opplaget krympet med 40 prosent mens opplagsinntektene har falt fra 1,300 milliarder kroner i inntektstoppåret 2003 til 1,143 milliarder kroner i fjor, en nedgang på 157 millioner kroner eller 12 prosent.

- Markedet er prissensitivt
I dag har Dagbladet høyere pris enn VG på hverdager og søndag. VG koster 12 kroner på hverdager mens Dagbladet koster 15 kroner, fredager koster VG 17 kroner og Dagbladet 20 kroner, lørdager koster begge avisene 20 kroner mens Dagbladet koster 20 kroner søndag og VG 15 kroner.

Nå er spørsmålet om toppledelsen i VG vil gjøre det som løssalgsavisene VG og Dagbladet har gjort flere ganger de siste årene for å kompensere for deler av inntektsbortfallet som det fallende opplaget påfører mediehusene: Skru opp prisen. En slik beslutning påvirker resultatet til Schibsted og er dermed såkalt børssensitiv. Derfor vil ikke VG-ledelsen røpe hvorvidt en prisstigning er på trappene.

- Jeg kan verken bekrefte eller avkrefte spørsmål om prising. Markedet er prissensitivt, ulikt fra avis til avis, avhengig av hvor sterk posisjon og merkevare man har, hvor mange lavfrekvente/høyfrekvente kjøpere man har og hvorledes og når man eventuelt gjør en prisendring, sier kommersiell dirkektør i mediehuset VG, Per Håkon Fasting, til Kampanje.

- Mindre risiko
Sist gang VG økte løssalgsprisen var da lørdagsutgaven ble hevet fra 17 til 20 kroner fra og med 4. september i fjor høst. Løssalgsprisen for utgavene fra mandag til og med torsdag ble skrudd opp fra 11 kroner til 12 kroner med virkning fra 1. juli 2009. Det hadde ifølge Schibsted en positiv effekt på driftsresultatet for 2009 på 20 millioner kroner. I de langt mer gylne tider, da opplagskurvene pekte oppover, kunne prisøkninger virkelig sette fart i pengestrømmene inn til mediehuset i Akersgata 55 i Oslo. Justeringen fra ni til 10 kroner fra 1. november 2002 ga VG en økt brutto omsetning på om lag 100 millioner kroner på årsbasis.

- Det begynner å bli en stund siden sist VG gjorde noe med prisene på hverdager og VG er jo billigere enn Dagbladet flere dager i uken. Det kan være mange faktorer som påvirker beslutninger om å sette opp prisen. Vi ser nå at Dagbladet har en brukbar opplagsutvikling og dermed er det ikke sikkert at risikoen for å påvirke etterspørselen er så stor hvis VG øker prisen, sier analytiker Dag Sletmo i ABG Sundal Collier.

Fallet fortsetter
VG har ikke maktet å stanse opplagsfallet hittil i år, hvilket setter lønnsomheten under kraftig press.

- Et opplag i fritt fall gir VG en inntjeningsutfordring. I fjor så vi at fallet akkselerte og i fjerde kvartal var nedgangen på 14 prosent. Jeg har ikke fått signaler som tyder på at den svake opplagsutviklingen har snudd, sier Sletmo, som tar det for gitt at VGs opplagsinntekter vil krympe i årene fremover.

- Inntjeningsnivået vil være vesentlig lavere om noen år enn det er i dag. Jeg tror det er umulig å unngå en ytterligere nedgang, men VG vil nok forsøke å stabilisere opplagsinntektene på et så høyt nivå som mulig, men det vil uansett være lavere enn i dag.

- Farlig lek
Kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i GimCom er usikker på om VG-ledelsen vil vurdere å skru opp prisen på hverdager og søndag for å kompensere noe for tapte inntekter som følge av det pågående opplagsfallet.

- Dette er en særdeles vanskelig problemstilling hvor det gjelder å finne balansepunktet og det som gir de beste økonomiske resultatene på kort og lang sikt. Ja, dette er en farlig lek av en balansegang, ikke minst når trendene er så sterkt negative som vi har sett de siste årene både for VG og Dagbladet. Jeg er temmelig sikker på at dette er en problemstilling som kontinuerlig vurderes med omhu i VG. Her overlates ingenting til tilfeldighetene. Når Dagbladet ligger noe høyere i pris, ser jeg ikke bort i fra at man ser en mulighet til å legge på prisen, selv når opplagsfallet er så stort som det nå har vært i lang tid. Det er klart VG vurderer det. Om de velger å gå opp i pris – og når – er derimot svært vanskelig å si, sier Gimnes til Kampanje

- Meget vanskelig situasjon
- Begynner løssalgsavisene å nærme seg pristaket nå og vil en ytterligere prisøkning kunne forsterke opplagsfallet?

- Løssalgsavisene er i en meget vanskelig situasjon, og det er ikke bare å hente inn tapt opplag ved å øke prisen. Det ville vært vel enkelt. Man må også huske at reklame selges på lesertall. Normalt skal lavere opplag også gi lavere lesertall. Samtidig er det slik at løssalgsavisenes viktigste inntektsstrøm er brukerinntekter og opplagsinntekter. Jeg tror både VG og Dagbladet vil være forsiktige med å øke prisene i de nærmeste årene da konsekvensene kan bli vel store. For VG og Dagbladet vil det neppe handle stort om retning på opplaget i de kommende årene, men heller hvor stor nedgangen vil bli. Samtidig er det viktig å suge ekstra på karamellen de kvartaler man kan glede seg over stabilitet eller oppgang. Her vil nemlig ikke gledesstundene vare lenge, spår Gimnes.

Her er utviklingen i VGs opplag, opplagsinntekter og prisendringene de siste 10 årene:

År

Snittopplag hverdager

Opplagsinntekter i mill.

Prisendringer

2010

233.295

1.143

Lørdag økes fra 17 til 20 kr.

2009

262.374

1.236

Hverdager fra 11 til 12 kr.

2008

284.414

1.216

Hverdager fra 10 til 11 kr. Lørdag fra 15 til 17 kr. Fredag fra 11 til 15 kr.

2007

309.610

1.223

Søndag økes til 15. kr.

2006

315.549

1.185

Lørdag økes til 15 kr.

2005

343.702

1.208

2004

365.266

1.230

2003

380.190

1.300

2002

390.510

1.218

Hverdager økes fra 9 til 10 kr.

2001

387.508

1.226