Blockchain-teknologien har potensiale til å endre måten vi skaper tillit på, og dermed påvirke vårt forhold til avtaler, handel og eierskap. Med EU sitt nye betalingsdirektiv på plass januar 2018 blir mange av dagens superbedrifter svært sårbare for den nye kryptonitten.

Magnus Handeland er økonom av utdanning og teknolog av natur. Han har alltid vært interessert i teknologi og hvordan den teknologiske utviklingen påvirker forskjellige bransjer. De siste ti årene har Handeland jobbet med rådgivning, konseptutvikling og implementering innen finans, media og helse. I dag jobber han med å bygge et bank- og fintechteam i konsulentselskapet Knowit.

Magnus skal snakke på eZ Systems sitt frokostseminar digital banking den 24. august, og i den forbindelse har han delt noen tanker den nye blockchain-teknologien, og hvordan han tror denne vil påvirke bank- og finansnæringen i årene som kommer.

Meld deg på eventet her

Teknologien som erstatter autoritetene
Blockchain skaper tillitsrommet som erstatter autoriteter. Denne teknologien har potensiale til å endre måten vi skaper tillit, og dermed påvirke vårt forhold til avtaler, handel og eierskap. Aktører innen bank og finans trues nå av småselskaper som bruker disruptiv blockchain-teknologi. Blockchain er mest kjent som teknologien bak den digitale valutaen bitcoin som allerede har tvunget fram nytenkning hos sentralbanker verden over. Nylig har J.P. Morgan, Goldman Sachs og 40 andre av de tyngste internasjonale finansaktørene etablert et samarbeid for å undersøke blockchain-teknologiens muligheter og trusler.

Hva er blockchain, og hvordan skaper dette tillit?
Tenk deg at du skal kjøpe bolig av en fremmed person. Dere har utarbeidet en kjøpsavtale og konsulterer en tredjepart som stempler og arkiverer en kopi av avtalen. Hvis det senere dukker opp en forfalsket avtale, kan tredjeparten hente fram sin kopi og løse floken. Det fordrer imidlertid at tredjeparten har tilstrekkelig tyngde til å få tillit fra de involverte. I dette eksempelet er denne tredjeparten direkte bemyndiget av staten, men kan i andre tilfeller ha skapt tillit gjennom seriøsitet og finansiell tyngde.

Tenkt deg nå at denne tredjeparten ikke er en enkeltaktør, men en komité bestående av frivillige som mot betaling signerer dokumenter og arkiverer dem i et stort fellesarkiv. Hvis det senere blir uenighet om kjøpsavtalen kan dere sammenligne deres respektive kopier med den som ligger i fellesarkivet. Hvis en kopi er lik den som 962 frivillige har signert, så blir det tungt for den andre parten å hevde at dokumentet er en forfalskning. Effekten er at du har trygghet, selv uten en garantist som staten, banken eller notarius publicus.

Garantisten som muliggjør en trygg transaksjon er altså ikke lenger en tung enkeltaktør, men en gruppe aktører. Hver for seg ville de manglet tyngde, men sammen skaper de stor tillit. Effekten er at man kan skape tillitsrom uten at partene er enige om en enkelt betrodd tredjepart. Denne effekten har vi sett med digitale valutaer som bitcoin. Disse er ikke er utstedt av noen sentralbank, men av «komitéen» av frivillige i blockchain. Likevel har mange tillit til valutaen.

Blockchain gjør tredjepart-aktørene jevnbyrdige
Tillit er sentralt i de fleste bransjer, ikke bare finans. Et plateselskap dør hvis artistene ikke stoler på at de får sin rettmessige andel av salgsinntekten. Denne tilliten har gitt tunge aktører med konsesjoner, autorisasjoner og annen strukturkapital en konkurransefordel foran nystartede småselskap, da de allerede har denne tilliten.

Hva skjer da når ny teknologi utjevner konkurransefordelen, og gir lettbeinte aktører inngang til markedet? I tilfellene med Uber og Airbnb har det gjennom lang tid vært store latente gevinster i form av ubenyttet kapasitet. Selskapene som har lykkes har spilt på sterke drivere som økt globalisering, sosiale medier og bruk av skytjenester. Og endringene har skjedd raskt. Aktørene som var trygg i sin posisjon for tre år siden er nå betydelig truet.

Finansnæringen er spesielt utsatt for disrupsjon som følge av ny teknologi
Dersom man for eksempel overfører penger mellom USA og Norge, skulle man tro at dette i dag var en heldigital transaksjon gjort på sekunder, og med minimale gebyrer. Men på grunn av manuelle prosesser, gamle systemer og varierende teknisk modenhet er det tregt og dyrt. Dette er eksempel på en markedssvikt, med et høyt potensiale for de som finner løsningen.

De nye aktørene møter imidlertid mye motstand. Kapitalkrav, offentlige regelverk og bransjenormer gir tillit, men til høy kost. Hva skjer da hvis man kan oppnå tillit gjennom teknologi til en brøkdel av kostnaden?

Ny sikker autentiseringsteknologi gjør dette mulig
I vår digitaliserte hverdag beveger mange tjenestetilbydere seg fra å tilby frittstående tjenester til å tilby de samme tjenestene som plattformer som andre kan bygge tjenester på toppen av. Dette gjøres i håp om at plattformene skal danne basis for økosystem av nye innovative tjenester. Hva om den neste banken er en lettbeint bank helt uten ansatte, og som overlater til andre lettbeinte småbedrifter å utvikle de beste tjenestene for nettbank/mobilbank? Med en mengde forskjellige «bank apps» på toppen av sin plattform tjener de penger på volum. Utbredelse av BankID og annen sikker autentiseringsteknologi gjør dette mulig i Norge allerede i dag.

I en undersøkelse nylig utført av analyseselskapet eConsultancy.com ble 330 internasjonale toppledere innen finans delt inn i gruppene «market leaders» og «mainstream». På forespørsel sier 40 prosent av markedslederne at de frykter konkurranse fra små lettbeinte aktører. Kun 16 prosent av «mainstream-lederne» ser det samme bildet.

Teknologiske nyvinninger endrer samfunnet i stadig økende tempo. Det er mindre enn 10 år siden få av oss hadde hørt om Facebook og iPhone. Felles for de fleste av disse endringene er at vi gjerne overvurderer effekten på kort sikt, og undervurderer på lang sikt. Blockchains kommer ikke til å snu verden på hode de neste årene, men i 5-10-årsperspektiv kommer blockchains til å få stor påvirkning. Aktører som raskt forstår og tilpasser seg det nye bildet kommer til å ha fortrinn.

Magnus Handeland jobber i dag med å bygge et bank- og fintechteam i konsulentselskapet Knowit.